Foto: WIkimedia Commons
Jeg jobber i vikarbyrå, og er innom arbeidsplasser både i privat og offentlig sektor – for det meste resepsjonsarbeid. Og da er jeg i kontakt med mange slags mennesker. Noen ganger er innvandrere med de dårligst betalte jobbene de mest interessante menneskene
Vellykket og kjedelig
Dette er selvfølgelig en litt sleivete generalisering. Men det slår meg likevel at de som ofte er de minst spennende menneskene, er de som har de best betalte jobbene.
De er mest opptatt av å snakke om hektiske dager fulle av møter, skryte av dyre utdannelser i utlandet, helgeturer til London eller å småsnakke om hvorvidt de har tid til pappapermisjon. Og bare så det er sagt: Her er det også verdt å merke seg det ekskluderende begrepet «hyttekontor» – det skulle blitt satt på forbudslista over lite inkluderende begreper på enhver arbeidsplass. For jo mer vellykkede noen prøver å være, jo kjedeligere fremstår de.
De som utvider vår kunnskap
De som derimot kan være mer berikende å snakke med, er de som gjerne har de dårligst betalte stillingene. De stillingene som ofte er besatt av nyankomne innvandrere og flyktninger. Mennesker som har en tendens til å bli oversett og undervurdert. Men de kan både tre og fire språk, og de er gjerne både overkvalifiserte og kunnskapsrike mennesker. Det er ofte mennesker som er flinke til å lytte, og som etter en del vanskelige, men verdifulle, livsopplevelser ikke lenger er så opptatt av å fremstå på en bestemt måte.
Ta kantinemedarbeideren fra Tunisia. Han snakker fransk, arabisk og engelsk flytende. Og selv om han forstår samtalen rundt bordet – den om matoppskrifter og barna våre – er han enda ikke så komfortabel med å delta i samtaler på norsk. Men når han skjønner at jeg mer enn gjerne kommuniserer på engelsk, snakker han om identitetsproblematikk og religionskritikk, og han viser en intellektuell kapasitet som langt overgår de andre kollegene mine. Han utvider også mitt kunnskapsnivå betraktelig, ved å fortelle om nordafrikansk kultur og om den arabiske våren.
I beherskelse av språk hviler stor styrke
Videre kan også nevnes renholderen fra Sør-Sudan. Som snakker norsk flytende, men med en aksent det er umulig å bli kvitt i voksen alder. Han mangler utdannelse, men har derimot mer livserfaring enn de fleste andre jeg kjenner. Og når han skjønner at jeg ikke er en av de som mener han bare bør være takknemlig for å komme til Norge, forteller han åpent om hvordan det har vært å etablere seg her. Om å bo på asylmottak, om byråkrati, UDI-intervjuer, nemnder og pugging av samfunnskunnskap. Han kommer også med konstruktive forslag til hva han mener Norge kan gjøre bedre. Og burde vi ikke egentlig gi alle flyktninger et eget evalueringsskjema, siden det er dem som har live-opplevelsen av hvordan Norge oppleves for de som er nye i landet?
[…] Hun er utdannet sykepleier, en arbeidskraft Norge skriker etter, men hun sliter med å få godkjent utdannelsen.
Og så har vi blomsterbudet fra Guatemala. Hun er utdannet sykepleier, en arbeidskraft Norge skriker etter, men hun sliter med å få godkjent utdannelsen. Når jeg prøver meg på min særdeles dårlige spansk, blir hun glad og overrasket, og det gjør at hun åpner seg.
Det er kanskje ikke så mange som tenker på hvor mye makt det er i å beherske et språk mye bedre enn andre mennesker. Noe de fleste innvandrere kjenner på hver gang de går ut av døra hjemme. Vi har også en tendens til å undervurdere de som snakker med grammatiske feil eller har aksenter. Og her liker jeg å snu rollene litt på hodet – og vi ler litt av meg nå. Jeg tåler det, jeg.
De som kan åpne øynene dine
Og om også du viser mer åpenhet overfor mennesker på din egen arbeidsplass, kan du få deg noen overraskelser. Gå ut av komfortsonen og se om du kan utvikle et vennskap med blomsterbudet fra Guatemala. Utfordre egne fordommer og holdninger i møte med vaskehjelpen fra Sør-Sudan – og se om du får nye perspektiver. Glem norsken en stund, snakk engelsk med kantinearbeideren fra Tunisia, og det ville overraske meg om ikke lunsjpausen da blir betydelig mer spennende.
For det er ikke de som ligner deg selv på overflaten som lærer deg mest om deg selv. De bekrefter for det meste det du tror fra før. De som kommer utenfra, kan derimot åpne øynene dine. Og de som har vokst opp andre steder enn deg, har en kunnskap du ikke kan lære om i noen bøker. Det er heller ikke de med høy lønn og fine stillingsbeskrivelser det er mest interessant å snakke med. Men de med livserfaring og som kanskje har kjent på motstand.
Uten disse flotte, men dessverre ofte undervurderte menneskene, hadde i alle fall jobbhverdagen min vært ganske kjedelig.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
