Unicef estimerer at omkring 40 % av jordas befolkning ikke har dokumentasjon på egen fødsel, og enkelte av disse forsøker å skaffe denne dokumentasjonen senere i livet. Dette tar norske myndigheter lite hensyn til i sine krav til dokumentasjon for nye nordmenn, som gjerne beskyldes for å ha løyet til norske myndigheter og presentert falske dokumenter. Senere lider barna deres også under dette.
Foto: Kim Ericsson
– Det er urimelig at godt dokumenterte barn født i Norge får begrensede oppholdstillatelser fordi det hersker tvil om foreldrenes identitet.
Remi Vevik Strand
Latest posts by Remi Vevik Strand (see all)

Utrop bringer i samarbeid med Jussbuss en tekst hver måned, der jusstudenter bidrar med rettighetsopplysning og meningsartikler om aktuelle temaer innen utlendingsrett.

Det nærmer seg sommerferie, og mange barnefamilier skal av gårde på ferie. I dag finnes det barn som ikke har mulighet til å reise utenfor Norges grenser fordi de ikke har identitetsdokumenter. 

Identitetsdokumentene uteblir fordi utlendingsmyndighetene har vurdert at det hersker tvil ved en av foreldrenes identitet. Tvil ved foreldrenes identitet fører til at det etableres tvil ved barnas identitet. Dette til tross for at de er født og oppvokst i Norge. Denne «tvilen» rundt barnas identitet fører til begrensninger i barnas liv som andre barn i Norge tar som en selvfølge. Noen barn i Norge har derimot ikke denne muligheten fordi det er tvil ved foreldrenes identitet. 

Det er ikke reell tvil ved identiteten til barn født i Norge

Dersom utlendingsmyndighetene mener at en asylsøkers identitet ikke er tilstrekkelig dokumentert ved ankomst til Norge, kan det etableres identitetstvil. Tvilen kan blant annet skyldes usikkerhet knyttet til personens familierelasjoner, oppvekst eller klantilhørighet.

Etter dagens praksis kan usikkerhet knyttet til foreldres identitet føre til at utlendingsmyndighetene også etablerer tvil ved barnas identitet. Dette til tross for at barna er født og oppvokst i Norge. 

Barna det er snakk om får etablert identitetstvil selv om myndighetene vet alt om barnas fødested, alder, bakgrunn, hvor de bor og går på skole. Det er derfor ingen reell tvil om hvem barna er. Likevel er regelverket slik at barn kan få begrensede oppholdstillatelser som en arvesynd for at foreldrene ikke kan bevise hvem de er. 

Tvil om foreldrenes identitet skal ikke skal påvirke identiteten til barn født i Norge

Lovverket er integreringshemmende. I det lange løp kan den avledede identitetstvilen skape store begrensninger i barnas liv. Identitetstvilen de har arvet fra foreldrene påvirker ikke bare muligheten til å få reisebevis for å dra utenlands, men det kan også være et hinder fra å gjøre helt vanlige ting som å åpne bankkonto eller ta billappen.

Lovverket er integreringshemmende

Norske myndigheter virker å være bevisst på problemet. Det ble i 2012 gjort en endring i reglene for å få statsborgerskap, hvor det ble innført en forskriftsbestemmelse som slår fast at tvil ved foreldres identitet ikke skal påvirke barnas søknader om statsborgerskap.

Problemet er at en tilsvarende regel ikke gjelder for søknader om permanent oppholdstillatelse. Mange av barna med avledet identitetstvil får begrensede oppholdstillatelser som ikke gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse. 

Det er imidlertid et vilkår for å få statsborgerskap at man oppfyller kravene for å få permanent oppholdstillatelse. Flere av disse barna får derfor ikke muligheten til å få permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap. 

Jussbuss mener at det må lovfestes at tvil om foreldrenes identitet ikke skal påvirke identiteten til barn født i Norge. Identitetstvil bør ikke kunne gå i arv.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER