Foto: Politiet
I et komplekst arbeidsrom der politiet skal løse ordensproblemer, forebygge konflikter og voldshendelser, og samtidig bygge tillit til minoritetsungdom i Oslo øst/sør, er det mange dilemmaer som skaper risiko for konflikter.
Sosioøkonomiske utfordringer og høy ungdomskriminalitet kan føre til situasjoner som krever økt tilstedeværelse av politiet i det offentlige rom og som igjen kan føre til flere møter mellom ungdom og politi enn andre steder. Hvordan kan vi forebygge konflikter mellom politiet og minoritetsungdom i slike områder?
Årsaker til konflikt
Forskning tyder på at minoritetsungdom stoppes oftere enn andre av politiet i den vestlige verden. Minoritetsungdom i Skandinavia viser til opplevelser av mistenkeliggjøring i politimøter med bakgrunn i utseende, klesdrakt, nabolag og etnisitet.
Noen fellestrekk for minoritetsungdoms negative møter med politiet er følelsen av å bli kontrollert uten grunn, bli gjort kollektivt ansvarlig for hendelser, en manglende beklagelse når politiet tar feil og en subjektiv opplevelse av å ikke få en god forklaring på årsaken til kontrollen.
Dette kan være noe av årsaken til at minoritetsungdom generelt har lavere tillit til politiet enn gjennomsnittet i befolkningen. Samtidig påvirkes tilliten av eksterne faktorer lokalt og internasjonalt. Politiet kan bli en representant for storsamfunnet og en naturlig motpart for minoritetsungdom som opplever utenforskap og stigmatisering både av personlig og territoriell art. Nabolaget kan bli til et følt fristed fra storsamfunnet som man ønsker å forsvare mot de utenfor.
Manglende tillit kan imidlertid svekke ungdommens ønske om å følge lover og samarbeide med politiet og det er derfor viktig å ta dette på alvor.
Manglende tillit kan imidlertid svekke ungdommens ønske om å følge lover og samarbeide med politiet og det er derfor viktig å ta dette på alvor.
Ungdoms opplevelser av politimøter vil til dels være subjektive. Jeg mener likevel det er viktig å lytte til ungdommenes opplevelser for å se hvorvidt vi kan bidra til at de i større grad kan oppleve politiets handlinger som legitime og rettferdige.
Hva kan politiet gjøre?
Selv om noen årsaker til konflikt er eksterne og utenfor politiets handlingsrom, kan fokus på kommunikasjon og prosessrettferdighet i politiets arbeid ha en positiv effekt på medborgernes opplevelse av politiet.
Prosessrettferdighet fokuserer på hvordan politiet møter publikum, fremfor resultatet av selve arbeidet. Det å bli behandlet med respekt og verdighet, bli lyttet til og rettferdig behandlet, er faktorer som har positiv innvirkning på tilliten til politiet.
Prosessrettferdighet kan imidlertid være utfordrende i situasjoner der politiet har hjemmel til å gripe inn, samtidig som konsekvensene av politiets inngripen er uklare og ikke nødvendigvis gir et positivt resultat. Hva som er et «positivt resultat» kommer heller ikke med en fasit og kan skape interne uenigheter.
Feil valg av strategi kan bidra til eskalering av situasjonen og negative ringvirkninger selv om politiet handler lovlig med gode intensjoner.
Feil valg av strategi kan bidra til eskalering av situasjonen og negative ringvirkninger selv om politiet handler lovlig med gode intensjoner.
Ikke alle oppdrag kan løses slik at alle er enige i politiets vurderinger. Samtidig bør politiet unngå å handle på en måte som forverrer relasjonen til medborgerne.
Det er derfor viktig å stille kritiske spørsmål til hvorvidt politiets inngripen i den enkelte situasjon er nødvendig.
Politiet bør videre ha en bevissthet omkring hvordan erfaringer tilegnet gjennom jobb påvirker vårt syn på verden. Manglende bevissthet omkring eget «politiblikk» kan være til hinder for en nøytral opptreden, som igjen kan bidra til konflikt og skade politiets legitimitet. Både politi og ungdom kan ha fordommer mot hverandre, som kan føre til konflikt. Hvis begge parter forventer aggresjon fra den andre, legger det et dårlig grunnlag for god kommunikasjon og konfliktløsning.
Politiet bør derfor kontinuerlig utfordre egne holdninger og vise en ekstra sensitivitet overfor ungdom, som ikke har ferdig utviklede evner som risikovurdering og emosjonell kontroll.
Hva må til for å lykkes?
Lokalkunnskap kan gjøre det enklere å arbeide etter prinsippene i prosessrettferdighet. Ved å kjenne til lokale forhold, kan man i større grad gjøre riktige tiltak for å skape et handlingsrom som gir mulighet for å skape en felles situasjonsforståelse gjennom dialog, der de kontrollertes verdighet ivaretas.
Dette betyr ikke at politiet skal unnlate å bruke makt når dette er nødvendig, men at vi bør alltid søke å hindre unødig eskalering av situasjonen.
Det kreves tålmodighet, toleranse og kontroll over egne fordommer for å klare å handle nøytralt og bruke autoritet uten å være autoritær. Opplæring og utvikling av tjenestepersoners evne til kommunikasjon under krevende forhold, er et ledelsesansvar. For å lykkes, er man imidlertid avhengig av mer enn faglig dyktige tjenestepersoner med de rette personlige egenskapene.
Prosessrettferdighet og tillitsskapende arbeid kan ikke bare eksistere på individnivå. Fordi føringer fra overordnet nivå kan påvirke individets utførelse av sitt arbeid, bør politiets holdning til ungdom være en del av ledelses- og organisasjonskulturen i sin helhet. Det krever en gjennomgående tanke i ledelsesleddene om strategien for å løse konflikter mellom politi og minoritetsungdom.
Det hjelper ikke med god kommunikasjon på gata hvis man blir satt til arbeidsoppgaver som påvirker legitimiteten negativt.
Det hjelper ikke med god kommunikasjon på gata hvis man blir satt til arbeidsoppgaver som påvirker legitimiteten negativt.
Lokalt politi er avhengig av å få tid og ressurser til å tilegne seg kunnskap og jobbe med dialog i fredstid. Et oppdrag som løses raskt med en holdning om å «vinne gata tilbake», kan fremstå mindre ressurskrevende enn oppdragsløsning som fokuserer på prosessrettferdighet og langsiktige løsninger.
Men manglende fokus på dialog kan øke konfliktnivået, eskalere situasjonen og skade tilliten til politiet i det lange løp. Operativ og strategisk ledelse og samhandling vil kunne påvirke løsninger og utfallet i gata.
I ytterste konsekvens kan politiets overordnede strategi føre til voldelige sammenstøt. Overkontrollering av spesielt unge minoritetsmenn har dannet bakteppe for opptøyer i flere land i nyere tid. Dette er skadelig både for ungdommen, politiet og samfunnet for øvrig.
Fordi politiet er avhengig av en sosial kapital og medborgernes tillit, bør vi fokusere på det vi kan påvirke for å redusere konflikt med minoritetsungdom og samtidig være bevisst at relasjonene til våre unge medborgere også påvirkes av en rekke faktorer utenfor politiets kontroll.
Utfordringene i sin helhet kan ikke løses av politiet alene. Politiets arbeid sammen med lokalsamfunnet og tverretatlige samarbeidspartnere har større konfliktdempende effekt enn politiets tiltak alene. En bred politisk satsning på skole, bomiljø og sosiale forhold vil være viktig for å hindre utvikling av negative miljøer i et lokalsamfunn.
Det er viktig med en forståelse av bakenforliggende årsaker av problemet i sin helhet for å klare å finne riktige løsninger.
Denne teksten ble første gang publisert i Politiforum den 18. mai, og Utrop publiserer den etter avtale med skribenten og politiet.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
