Foto: Wikimedia Commons
I en artikkel 18. mai rapporterte Utrop at Rødt i disse dager fremmer et forslag i Oslo bystyre om en inkluderende grunnskole med mer mestring og læringsglede. Et viktig element i deres forslag er at språklig mangfold må betraktes som en styrke, og at morsmålsundervisningen og den tospråklige fagopplæringen bør gjenreises i Osloskolen.
Morsmålsundervisning er viktig for elevenes språklige utvikling
Som Rødt-representantene korrekt påpeker har antallet elever som mottar morsmålsopplæring og tospråklige fagopplæring i Oslo falt de siste årene. I motsetning til andre storbyer, som Bergen og Trondheim, finnes det knapt elever som mottar denne typen opplæring i Oslo lengre. For oss som forsker på morsmålsundervisning er disse tallene og denne utviklingen velkjent og noe som lenge har vakt bekymring. Derfor er det gledelig å se et politisk forslag som tar til orde for å gjenreise morsmålsundervisningen i Osloskolen.
Forskning har de siste tiårene konsekvent og entydig bekreftet at gode ferdigheter på morsmålet, inklusive lese- og skrivekompetanse på morsmålet, har positive konsekvenser for elevers videre språklæring. Selv om man intuitivt skulle tro at jo mer tid man bruker på å lære seg norsk, jo flinkere blir man i norsk, er ikke det hele sannheten.
Forskning har slått fast at ferdigheter i ett språk bidrar til å styrke kompetansen i andre språk man kan. Derfor vil solide ferdigheter i morsmålet kunne styrke ferdighetene i norsk. I Sverige fant for eksempel forskere at svensk-somaliske elever som deltok i somalisk morsmålsundervisning gjorde det bedre i svensk enn svensk-somaliske elever som ikke deltok i morsmålsundervisning. Dermed kan man trygt konkludere med at morsmålsundervisning har potensialet til å styrke elevers norskferdigheter.
Morsmålsundervisning er viktig for elevenes sosiale utvikling
Forskning har også identifisert flere sosiale fordeler forbundet med morsmålsundervisning. Elever som deltar i morsmålsundervisning vil utvikle et mer positivt selvbilde, få en tryggere identitetsutvikling og oppleve en større grad av tilhørighet til andre som snakker samme språk og til storsamfunnet for øvrig.
Foreløpige funn fra min egen forskning på morsmålsopplæring i Norge og Sverige tyder på at elever som mottar morsmålsopplæring på skolen opplever større tilhørighet og sterkere tilknytning til skolen enn elever som ikke får denne typen opplæring. Dermed kan man trygt konkludere med at morsmålsundervisning kan fremme integrering.
Nyere forskning har grundig dokumentert konsekvensene av å miste muligheten til å utvikle gode ferdigheter på morsmålet. Manglende morsmålskompetanse kan nemlig føre til såkalt «morsmålsangst», hvor barn og unge opplever ubehag når de ikke klarer å kommunisere tilfredsstillende med familiemedlemmer eller andre morsmålstalere av det aktuelle språket.
Forskning har slått fast at ferdigheter i ett språk bidrar til å styrke kompetansen i andre språk man kan
I Utrop-artikkelen fra 18. mai delte lederen i Oslo Rødt, Siavash Mobasheri, egne erfaringer med tapt tilhørighet til hjemlandets kultur som et resultat av manglende morsmålsundervisning. Morsmålsangst kan i verste fall bidra til at barn og unge får en usikker tilhørighet til eget opphav, som igjen kan føre til en svekket identitetsutvikling og derfor større sårbarhet.
Slik lykkes man med morsmålsundervisning
I motsetning til Norge, har Sverige de siste tiårene satset systematisk på morsmålsundervisning. Der deltar 17 % av alle elever i grunnskolen i morsmålsundervisning. Her har man over tid satset på å utdanne morsmålslærere ved landets lærerutdanningsinstitusjoner, utviklet undervisningsmateriell og faglige møteplasser for morsmålslærere.
I Norge er det en utbredt oppfatning om at Sveriges integreringspolitikk er feilslått. Likevel kan det se ut som om deres langsiktige investering i morsmålsundervisning har bidratt til at en større andel av førstegenerasjonsinnvandrere fullfører videregående opplæring i Sverige enn i Norge.
Det internasjonale foregangslandet innen utdanning, Finland, satser også på morsmålsundervisning. Der deltar over 22 000 elever i morsmålsundervisning, noe som er mer enn ti ganger så mange som deltar i morsmålsundervisning i Norge. Også i Finland er det en større andel førstegenerasjonsinnvandrere som fullfører videregående opplæring.
Det Oslo og resten av Norge kan lære av erfaringene i Sverige og Finland er at en gjenreisning av morsmålsundervisningen forutsetter en helhetlig og langsiktig satsning, hvor morsmålslærere trenger nødvendig kompetanse, undervisningsmateriell og tid for å kunne lykkes med oppdraget.
Omfattende forskning fra en rekke land, over flere tiår bekrefter at morsmålsundervisning kan støtte elevers språkutvikling og bidra til trygg identitetsutvikling. Derfor er det på høy tid at politikerne i Oslo tar ansvar for å gjenreise morsmålsundervisningen i Osloskolen. En slik gjenreisning vil innebære en solid investering i flerspråklige elevers fremtid i det norske samfunnet.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
