Foto: Wikimedia Commons
I vestlig feminisme ligger et stort potensial til å styrke feminisme i hele verden. Det krever dog at aktivister i Vesten må anerkjenne og støtte kvinnekampen som foregår i andre deler av verden også. Da må kvinner i såkalte vestlige land arbeide sammen med kvinner fra andre land – bare slik vil deres felles sak kunne styrkes.
Med vestlig feminisme som globalt redskap
Som premiss for ovennevnte må vi anerkjenne at den konvensjonelle vestlige forståelsen av feminisme kan være begrenset av vår egen kulturelle kontekst, og at vi må være villige til å gjøre oss kjent med nye perspektiver. Går vi den veien, åpner opp for nye stemmer og perspektiver, vil vi skape en feministisk bevegelse som både er mer inkluderende og mer effektiv.
Først da vil vi i sannhet kunne skape en bevegelse som virkelig kan virke mot undertrykkelse og diskriminering – i hele verden. For feminismen, til tross for nyanseforskjeller, er i prinsippet global. Vestlig feminisme kan komme til å spille en bærende rolle i å adressere spesifikke problemer som påvirker kvinner i absolutt hele verden, så som vold mot kvinner, manglende tilgang til helsetjenester og økonomisk diskriminering.
Feminismens lokale variasjoner
Feministiske bevegelser i u-land og i for eksempel asiatiske land står overfor andre utfordringer og problemstillinger enn tilsvarende bevegelser i vestlige land. Dette på grunn av sosiale, kulturelle og religiøse kontekster som skiller seg fra de typisk vestlige. Kjønnsdiskriminering i disse landene kan forsterkes av faktorer som klasse, rase, etnisitet, religion og kaste.
Feministiske aktivister fokuserer da gjerne på lokale problemer som barneekteskap, omskjæring av jenter, æresrelatert vold og tilgang til utdanning og helsehjelp.
I andre land handler aktivismen kanskje om å kjempe for grunnleggende menneskerettigheter og beskyttelse av kvinners liv og helse. Aktivistene møter politisk begrensninger, sensur, trusler og vold og bruker metoder som grasrotaktivisme, samfunnsengasjement, nettverksbygging og juridiske strategier.
Feministiske bevegelser kjemper i enkelte land for retten til å bære hijab, og i andre land for retten til å slippe å bære hijab, alt avhengig av politiske og religiøse kontekster.
Vestlig feminisme har likestilling som sentralt tema
I vestlige land har feminisme utviklet seg til å bli en bred og mangfoldig bevegelse som jobber for likestilling generelt og kjønnslikestilling i særdeleshet, i alle aspekter av samfunnet. Målet er å oppnå like rettigheter, muligheter og behandling for kvinner og menn.
Vestlig feminisme legger ofte vekt på individuelle rettigheter og personlig frihet, og søker å utfordre og endre strukturer og holdninger som opprettholder kjønnsdiskriminering. Lønnsforskjeller, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold er blant de sentrale temaene i vestlig feminisme. Organisasjoner og bevegelser innenfor feltet bruker ofte metoder som demonstrasjoner, lobbyvirksomhet og sosiale medier for å spre bevissthet og mobilisere til støtte.
Kjente saker, som #MeToo-bevegelsen, som startet i USA og spredte seg globalt, har også satt søkelys på seksuell trakassering og overgrep mot kvinner, også i andre deler av verden.
Når feminismen utvannes
Feminismen er på mange måter blitt kommersialisert, især i vestlige land, og blir noen ganger behandlet som et produkt. Blant annet hører vi om «feministisk markedsføring» og salg av feministisk merchandise. Enkelte selskaper og influensere kan bruke såkalt feministisk retorikk for å appellere til et kundesegment opptatt av likestilling. Da kan det være nødvendig å tenke kritisk og bevisst – for å skille ekte engasjement for likestilling fra overfladiske markedsføringskampanjer eller produkter som utnytter feminisme som trend.
Den kommersialiserte versjonen av feminisme er ikke alltid knyttet til faktisk innsats for å fremme likestilling
Den kommersialiserte versjonen av feminisme er ikke alltid knyttet til faktisk innsats for å fremme likestilling. Da får vi det enkelte har døpt «femvertising» eller «feminist washing», der selskaper eller enkeltpersoner prøver å dra nytte av feministiske bevegelser uten å bidra til reell endring.
Blant eksemplene på «feminist washing» kan nevnes selskaper som bruker feministisk retorikk i markedsføringen sin, men som ikke tar aktive skritt for faktisk å fremme kvinners rettigheter og likestilling i sine virksomheter eller industrier.
For eksempel kan et selskap som produserer klær hevde å være feministisk fordi de har en kampanje som bruker kvinnelige modeller eller som støtter kvinners rettigheter på papiret, men samtidig utnytter kvinner og jenter som jobber i produksjonskjeden deres. Eller de tar kanskje ikke hensyn til likestilling og mangfold i bedriftens ledelse.
Dette kan føre til en utvannet versjon av feminisme som blir brukt som et produkt for å skape profitt, uten å adressere de genuine sosiale og strukturelle utfordringene knyttet til kjønn og likestilling. Slik bidrar disse aktørene til å avlede oppmerksomheten fra de faktiske utfordringene kvinner og marginaliserte grupper står overfor.
En mer samlet feministbevegelse
Det er viktig å være kritisk og støtte ekte engasjement for likestilling. Feminisme er en politisk og sosial bevegelse som arbeider for å adressere strukturelle kjønnsulikheter og kjempe for rettferdighet og likestilling for alle kjønn. Det er viktig å støtte og delta i feministiske bevegelser og innsatser som jobber for ekte likestilling, og å være kritisk til kommersialiseringen av feminisme, som kan redusere den til en overfladisk trend.
I Norge viser likestillingsstatistikken gjerne at det ikke finnes store lønnsforskjeller basert på kjønn, selv om forskjellene er der – om enn godt skjult. Det kan naturligvis være enkelt å trekke konklusjonen om at dette er på grunn av overrepresentasjon av kvinner i enkelte yrker, slik som helse- og omsorgsyrker og blant andre lavtlønnede. Kanskje er det ikke radikale ulikheter i lønn basert på om arbeidstaker er mann eller kvinne, men hele yrket i seg selv kan jo også være kjønnsdiskriminert – holde lønningene nede fordi yrket er dominert av kvinner. Dét er også diskriminering.
Det er derfor viktig å jobbe globalt for å komme forbi stereotypier om hvilke yrker og industrier som er reservert utelukkende for ett enkelt kjønn. Og det er fortsatt ulikheter i Norge, selv om lønnsforskjeller er komplekse og påvirkes av flere faktorer enn kjønn.
Vi må uansett fortsette kampen for likeverd og likestilling uten å plassere ideologier som produkter. I sum kan og bør den vestlige feminismen spille en større rolle i å fremme likestilling mellom kjønnene og skape en mer samlet og global feministbevegelse.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
