Foto: Wikimedia Commons
Stemmer på venstresiden retter blikket tilbake mot klasse. Lena Lindgren skrev nylig i Morgenbladet at «menn har tapt mest på det økte klasseskillet» og at klasse bør få «en tyngre plass i interseksjonelle analyser». Det er en positiv utvikling. Men sterke stemmer kjemper imot.
Hvor kommer språkfikseringen fra?
Det er lettere å se for seg verdens ende enn å se for seg kapitalismens slutt, sa kulturkritikeren Mark Fisher. Mange på venstresiden, som før var sterkt ideologisk imot kapitalismen som system, har nå gjort det til sin hobby å kontrollere små detaljer innenfor det inneværende systemet, uten å prøve å rokke ved det. Man er spesielt ute etter å regulere kultur, identitet, og språk – kanskje fordi endringer i begrepsapparat er umiddelbare og gir en følelse av reell påvirkningskraft?
Historisk sett har et slikt behov vært fjernt fra venstresidens dagsorden, særlig innenfor sosialistiske miljøer. Venstresiden har siden Karl Marx vært svært opptatt av de materielle og økonomiske årsakene til ulikhet og ikke nødvendigvis de «kulturelle» aspektene som språk, diskurs og ideologi. Men noe skjedde på starten av 1970-tallet, med inntoget til teoriene fra den såkalte «nye venstresiden». Her prøvde flere forskere å forklare et tilsynelatende paradoks i kapitalistsystemet:
- Hvorfor er kapitalismen så bærekraftig selv om flere arbeidere misliker jobben sin?
- Hvorfor gjør ikke folk opprør for bedre arbeidsvilkår, selv om majoriteten tjener lite og jobber mye?
- Og ikke minst: Hvorfor stemmer mange arbeidere på folk fra høyresiden i politikken som (ifølge venstresiden) ikke har arbeidernes interesser i tankene?
Hegemoni og ideologi
Forklaringen må, ifølge den nye venstresiden, ligge i diskurs og såkalt hegemoni: Eliten overtaler arbeidere til å godta sin egen posisjon i samfunnssystemet gjennom skole, media, kultur og politikk. Det er med andre ord ideologiske styringer og ideer som opprettholder ulikheter i samfunnet.
Man må da, som aktivist, overtale arbeiderklassen til å skjønne noe de ikke allerede har skjønt. Intellektuelle må vise arbeidere at de handler urasjonelt og på feil premisser. Da kan sosial urettferdighet bekjempes.
I dette rammeverket gir det god mening å kontrollere språk og diskurs, for det er jo nettopp gjennom kommunikasjon at ideologi opprettholdes. I prosessen har man snudd den klassiske marxistiske tesen på hodet: det er ikke materielle faktorer som skaper klassekonflikt og ideologi som rasjonaliserer ulikhet i etterkant, men først og fremst kultur som produserer ulikhet. Materielle ulikheter er biprodukter av sosialisering – ikke omvendt.
Et viktig stikkord i analysene til den såkalte «nye venstresiden» var kontekst. Diskurs er alltid farget av sammenhengen man befinner seg i, mente de. Men om kapitalismen er kulturelt og kontekstuelt betinget, hvorfor er den da så stabil hvor enn den ender opp? Det ser ut til at kapitalismen uansett hvor den havner i verden skaper en grovdeling mellom to grupper: Arbeidere og sjefer. De som eier og de som ikke gjør det.
Sjefene, de som eier, vil som regel prøve å skape profitt. De som jobber vil selge sin arbeidskraft for lønn. De som eier har stort handlingsrom og autonomi, og arbeidere må ofte jobbe for å overleve. På tvers av ulike språk, kulturer og geografier ser dette ut til å være et faktum. Analysene som blomstret fra 1970-tallet av har derfor noen alvorlige blindsoner. De ser bort fra de universelle forholdene som det kapitalistiske systemet ser ut til å produsere og går seg vill i kontekstens jungel.
Klassebevissthet og mobilisering for felles interesser
Å fokusere på symbolske størrelser som språk og kultur, er derfor et ganske håpløst prosjekt, ifølge sosialteoretikeren Vivek Chibber. Ved å bevege seg bort fra de materielle forklaringene til ulikhet deler man opp arbeiderbevegelsen i mindre og mindre fraksjoner, heller enn å samle folk i samme predikamenter.
I dette rammeverket gir det god mening å kontrollere språk og diskurs, for det er jo nettopp gjennom kommunikasjon at ideologi opprettholdes.
En samlet arbeiderbevegelse trenger en felles front. Det er her kultur og språk blir viktig, ifølge Chibber. Etter at man har stadfestet at arbeiderne er i samme materielle posisjon må man mobilisere horisontalt for å sikre at alle kan samarbeide om sine felles interesser. Man trenger en felles referanseramme man kan samles rundt.
En slik felles front dannes neppe med utgangspunkt i det mange nå kaller «woke-bevegelsen», ifølge Chibber. Det er det flere årsaker til:
- Fokus på språk gjør lite for å løfte opp arbeiderklassen. Man bryr seg ikke om lingvistiske detaljer om man ikke har mat på bordet.
- Fokus på identitet gjør at man overser viktige detaljer, særlig om man gir forrang til utvalgte identitetsdimensjoner som kjønn og rase. Hvite kan være fattige og kvinner kan være kapitalister.
- Fokus på (kulturell) representasjon gagner de som allerede har makt i samfunnet. Mer mangfoldig representasjon løfter opp en del av minoriteter, men sprenger glasstaket for et mindretall heller enn å løfte opp de på bunnen.
Ifølge Chibber er det derfor viktig å returnere til klassiske materielle analyser av klasse. Fokus på klasse er særdeles viktig fordi klasse er knyttet til en objektiv posisjon i det kapitalistiske systemet definert av arbeidernes forhold til produksjonsmidler (som fabrikker, maskiner, osv.) og kapital.
Ved å vende tilbake til materielle analyser kan man bevege seg fra å være en «klasse-i-seg selv», altså klasser som kan beskrives som strukturelt like fordi at de er arbeidere, til å bli en «klasse-for-seg-selv», som kjemper sammen for deres felles interesser.
Men da må man også legge opp til at arbeidere kan mobilisere på tvers, og ikke kun diskutere individuell motstand som blant annet eksemplifisert i «The Great Resignation». Antitesen til en slik felles mobilisering er ifølge Chibber en smalere og smalere identitetspolitikk som differensierer i en nå velkjent «splitt-og-hersk» stil. Venstresiden må derfor gå bort fra kulturkrig og vende tilbake til klassekrig.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
