Foto: Screenshot: Mrs Chatterjee Vs Norway
Jeg har tidligere vært ansatt i offentlig norsk barnevern. Det er med tristhet jeg konstaterer at de små barna i barnevernsaken fra Stavanger i 2011 og 2012 – en jente på fem måneder og en gutt på to og et halvt år da barnevernet rev dem bort fra sine foreldre – mest sannsynlig ville blitt sterkt skadet om norsk barnevern hadde fått viljen sin.
Barnevernet brukte sin listige makt
Viljen var at de skulle være i hvert sitt norske fosterhjem til fylte 18 år, og at foreldrene skulle få besøke dem 3 ganger i året, én time hver gang. Barna ville mistet språket sitt, sin kultur, og særlig gutten ville med sine medisinske utfordringer mest sannsynlig fått en livslang skjevutvikling. Dette burde barnevernet i Stavanger vite. Og fylkesnemnda, som fattet vedtak, burde vite det. Men de valgte å håndtere saken som de gjorde – og foreldrene fikk først barna fratatt.
Dette skjedde etter at barnevernet hadde satt på en engelsk dame som en av kontaktpersonene. Denne ble karakterisert som at hun var «bossete», kolonialistisk og skrev slurvete rapporter. Jeg har mottatt en uttalelse om at vedkommende skal ha sagt at engelskmennene siviliserte inderne som løp nakne rundt da engelskmennene kom.
Saken kan derfor ha rasistiske innslag. I alle fall vakte det sinne hos mor. Under en diskusjon i hjemmet med tre representanter for barnevernet til stede, inkludert den nevnte damen, sa barnevernet at de skulle gå en tur med jenta. Deretter forsvant de inn i en bil og kjørte av gårde, mens mor løp etter.
Dette tyder på at det ikke var fattet noe akuttvedtak på forhånd, og at barnevernet brukte sin listige makt.
Gutten er fortsatt sterkt traumatisert
Senere samme dag ble gutten hentet av barnevernet i barnehagen. Den gang vedtok fylkesnemnda at barna skulle hjem igjen. Men barnevernet nektet, holdt dem tilbake, antydet overfor mor at de ville ta omsorgen inntil barna ble 18 år. Mor forstod at barna ville bli sterkt skadet av barnevernet, ble fortvilet og sint. Deretter ble fortvilelsen – en naturlig reaksjon – brukt mot henne. Det hjalp heller ikke at hennes foreldre kom til Norge og ville bli her og hjelpe til med omsorgen.
Saken ble kjent i India. Der er familien en sentral verdi i samfunnet, fra de rikeste til de fattigste. Reaksjonene ble kraftige med mye medieomtale. Etter hvert ble Indias statsminister og utenriksminister engasjert, og direkte kontakt med Norges daværende statsminister og daværende utenriksminister ble etablert. Det ble et internasjonalt press mot Norge og daværende barnevernleder i Stavanger, Gunnar Toresen. Toresen karakteriserer det i Dagsavisen 26.02.2023 som en vanlig barnevernssak inntil det ble internasjonal storpolitikk.
Moren og hennes familie i India tar seg nå godt av barna og har gjort det de siste drøye 10 årene. I The Indian Express 6. mars i år sier barnas mormor at gutten var gammel nok til å forstå at barnevernet tok ham vekk fra mor. Hun sier videre at da barna kom til moren og hennes foreldre nærmere to år etter at de var tatt, lå han på gulvet og hadde vanskelig for å snakke. Mormor sier at han nå får behandling og hjelp til å snakke. Hun beskriver ham som fortsatt svært traumatisert, men i bedring. Men veien til at barna kom hjem til mor og hennes foreldre har vært vanskelig.
Avtale inngått under tvang
Gunnar Toresen ville at barnas barnløse onkel, som bodde hos sine foreldre i India, skulle overta omsorgen. Det foregikk et spill i kulissene der detaljer ikke har vært kjent tidligere. Den ukjente delen av dette spillet har jeg nå har fått innblikk i.
Mor nektet å underskrive. Det gjorde hun klokt i […]
Etter opplegg fra barnevernet ble det først laget et utkast til avtale, som barnas mor ikke ville akseptere. Deretter kom det et nytt utkast til avtale, der barnevernet skjerpet vilkårene. Der het det at denne avtalen ikke vil bli søkt endret av foreldrene eller deres slektninger ved noen domstol eller av andre myndigheter eller institusjoner. I tillegg het det at avtalen ble underskrevet av fri vilje og at partene var i stand til å forstå å utføre sine plikter etter avtalen.
Altså: Mor skulle underskrive på at indiske domstoler og myndigheter skulle være hindret i å prøve saken. Mor nektet å underskrive. Det gjorde hun klokt i, selv om indiske domstoler uansett mest sannsynlig ville sette til side en avtale som åpenbart hadde blitt underskrevet under tvang. Tvangen var at uten avtale ville ikke barna blitt befridd fra skadelig norsk barnevern og kommet til India.
Fant trygghet utenfor Norge
Deretter ble en ny avtale uten de skjerpede vilkårene utarbeidet og underskrevet. Norsk tingrett godtok avtalen og barna reiste til India. Etter noe over et halvt år ble saken behandlet av indiske barnevernmyndigheter. De hadde i mellomtiden klarlagt at mor hadde god helse og god omsorgsevne. Dette var første tegn på at de såkalt profesjonelle i Norge hadde tatt feil.
I sitt vedtak la de indiske barnevernmyndighetene til grunn at fosterhjemsplassering er ment å være midlertidig, noe som er korrekt juss både i India og i Norge. De vedtok at barna skulle hjem til mor og hennes foreldre. Det ville være til barnas beste. Deretter ble det dom i indisk «high court» om at barna skulle til mor. Fars familie aksepterte ved å ikke forsøke å bringe saken inn for domstolen på nytt.
Denne korrekt rettslige framgangsmåte omtaler tidligere barnevernsleder Gunnar Toresen slik i Dagsavisen 26.02.2023:
– Ett år senere fikk saken et etterspill ved at mors familie brøt den inngåtte avtale og kidnappet barna fra fars familie, forteller Toresen, som ikke vet hva som skjedde siden.
Tilbakeføringen av omsorgen til mor skjedde gjennom bruk av ordinær rettslig framgangsmåte. Tidligere barnevernleder Gunnar Toresens karakterisering av dette som «kidnapping» er ikke korrekt. Hans karakteristikk er så avvikende at jeg stiller meg undrende til hans virkelighetsforståelse, forutsatt at han er korrekt gjengitt. Samtidig kan det forstås som en frustrasjon over at Stavanger barnevern mistet kontrollen.
Som vi vet, har barna det bra hos mor og hennes familie. De får kjærlighet, omsorg og støtte. Dette i motsetning til hvordan det ville vært under det såkalt profesjonelle norske barnevern.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
