Foto: The Conversation
- Barna må lære det grunnleggende! - 08.12.2018
Jeg forstår at man i de nye læreplanene forsøker å styre etter kompetansemål. Noen oppfatter meg dithen at jeg har en egeninteresse av undervisning om Holocaust fordi jeg er jøde og fordi det er en jødisk interesse.
Jeg skal ikke nekte for at min jødiskhet gir meg en spesiell kompetanse på enkelte områder. Det er imidlertid ikke grunnen. Jeg kjemper en del kamper og overbygningen på disse er målet om å beskytte vårt åpne samfunn, vårt liberale demokrati.
85 prosent av alle som lever i Norge i dag er født etter 2. verdenskrig. De kjenner ikke noe annet enn vårt demokrati. Mange kan ikke forestille seg at det kan trues og at det må forsvares.
Vi må vaksinere oss mot sykdommen for å bevare det norske samfunnet friskt, ikke fordi det er synd på jødene.
Demokratiet som samfunnsform er dynamisk. Vårt demokrati i dag er ikke det samme som for eksempel på 1950-tallet. På 50-tallet var de internasjonale menneskerettighetene helt ferske. Vi feirer deres første 70 år i år. De ble faktisk til som en direkte konsekvens av Holocaust er det bred enighet om. Og det har vært en utvikling. Men utviklingen gikk gradvis. Ett eksempel på «gradvisheten» er at Stortinget klarte å vedta en lov som forbød taterne våre å eie hest i 1953!
Like mye som vårt åpne velferdssamfunn kan utvikle seg i positiv retning kan det også gå i negativ retning. Det er her historiekunnskap og læring er viktig. Å se og gjenkjenne svake signaler krever kunnskap og bevissthet. Min foreldregenerasjon lærte the hard way, gjennom egenopplevelser. Vi som er født etter krig og okkupasjon må lære på annen måte.
Jeg formulerer meg noen ganger litt uventet. For eksempel når jeg sier at antisemittismen ikke har noe med jøder å gjøre. Eller når jeg sier at det jeg gjerne dropper Holocaust når jeg foreleser om antisemittismens historie. Dette fordi så mange hopper rett til Holocaust når man snakker om antisemittisme og glemmer at antisemittismen verken begynte eller sluttet med Holocaust. Når jeg sier at antisemittismen ikke har noe med jøder å gjøre er det for å endre fokus. Har man fokus på jødene har man fokus på offeret og ikke på overgriper. Det er som i mobbesituasjoner i skolegården. Fokuset må være på mobberen og ikke på mobbeofferet.
Spørsmålet hvorfor blir/ble jødene forfulgt er feil spørsmål. Spørsmålet hvorfor blir Per mobbet av Ole er også feil. Hvorfor mobber Ole er riktig spørsmål. Vi må søke svaret hos overgriper ikke hos offeret. Derfor har jeg noen ganger sagt at verken antisemittisme eller Holocaust har noe med jøder å gjøre.
Når jeg mener at antisemittisme og Holocaust bør inn i læreplanen snakker jeg derfor ikke for min syke mor. Det er heller ikke fordi vi ikke har andre fordommer som er farlige. Det er heller ikke fordi vi ikke har andre folkemord, både før og etter Holocaust. Vi hadde folkemordet på armenerne før, og Rwanda og Srebrenica etter.
Vi må noen ganger ta «samling i bånn». Vi må sikre at vi lærer det grunnleggende, som multiplikasjon og subtraksjon.
Antisemittismen i Tyskland fra tidig 1920-tall eskalerte og kulminerte med Holocaust. Det industrielle folkemordet på halvparten av Europas jødiske befolkning. Målet var å drepe hele. Når et vanlig tirade er «det var synd at ikke Hitler fikk fullført jobben» er det tydelig at NOE kunnskap finnes. Men at det er forskjell på god og dårlig historieundervisning.
Holocaust er unik i sin planmessige grusomhet og sitt omfang. Den er unik i at det skjedde i verdens vitenskapelige, intellektuelle og kulturelle høyborg.
Antisemittismen er unik i sin flere tusenårige historie, utbredelse og at ikke krever jødisk tilstedeværelse. Vi hadde antisemittisme i Norge lenge før vi hadde jøder i landet. Da vi skulle bygge den nye norske nasjonen etter selvstendigheten i 1905 brukte man forestillingen om «jøden» som antitesen til det «norske». På den tiden var noen ytterst få jøder i landet som hadde flyktet fra pogromer i Russland og som ikke fikk adgang til laugene. De var mao ikke noen trussel. Men forestillingen om «jøden» kunne man fylle med hva det skulle være. Det unorske. Det er ingen tvil om at antisemittismen er farlig for jødene. Jødene dør av den, men det er ikke-jøder som lider av sykdommen. Den gjør samfunnet sykt. Antisemittismen kan betraktes som et termometer. Er samfunnet friskt eller har det feber?
Vi må vaksinere oss mot sykdommen for å bevare det norske samfunnet friskt, ikke fordi det er synd på jødene. Det finnes svært få jøder i Norge. Selv om de ved et trylleslag skulle bli borte i morgen ville ikke antisemittismen bli borte. Vaksinen består hovedsaklig av kunnskap og holdningsarbeid. Grunnskolen, lærerutdanningene, videregående skoler, universitetene, er sentrale i kunnskapsformidlingen.
Jeg har fra flere lærere over flere år at det kan være utfordrende å undervise om antisemittismen og Holocaust. Også derfor er viktig å gi lærerne den støtten det kan være å være eksplisitte på dette området i læreplanene.
Innlegget ble først publisert på forfatterens Facebook-side, så publisert i VG Nett 29.11. Gjengitt på utrop.no med Kohns og VGs tillatelse.
