Den 27. april i år skrev politikeren og bystyrerepresentanten i Oslo (Ap) Ubah Aden et debattinnlegg i Dagsavisen titulert «Kjære Anniken Huitfeldt: Glem ikke den Afrikanske diaspora!».
Nå har åpenbart pipa fått en annen låt, ettersom den samme Aden den 26.06.2023 skrev et nytt debattinnlegg her i Utrop med tittelen «Nei, norske afrikanere holdes ikke utenfor, men fakta kan smerte!». Adens Utrop-innlegg var et tilsvar på debattinnlegget jeg selv skrev i Utrop den 16.06.2023 der jeg kritiserte Utenriksdepartementet (UD) for å invitere til innspillsmøte i mars om Norges Afrika-strategi – uten å invitere norsk-afrikanere.
Adens eget parti viser liten interesse
I det samme innlegget rettet jeg også noe av kritikken til måten byrådsleder Raymond Johansen og statssekretær Erling Rimestad uttalte seg under et møte på Stortinget den 6. juni, arrangert av Arbeiderpartiet etter initiativ fra Ubah Aden. Adens møte fant altså sted tre måneder etter at Utenriksdepartementet (UD) og NUPI i mars måned hadde avholdt det første innspillsmøtet om temaet på Litteraturhuset – der norsk-afrikanere ikke var invitert.
I sitt ferske Utrop-innlegg, skriver Aden: «Skal vi sutre over ingenting eller være en løsningsorientert ressurs som bygger broer på begge kontinenter?» Dette får meg til å lure på hvem «vi», som Aden snakker om her, er. Var det ikke Aden som først selv «sutret» over at partifellen og utenriksminister Anniken Huitfeldt ikke inviterte diaspora med afrikansk bakgrunn til det opprinnelige innspillsmøtet på litteraturhuset i mars?
Nå for litt over en uke siden, den 22. juni, avholdt UD et nytt innspillsmøte, denne gangen i egne lokaler og uten NUPI – og merk at Utenriksdepartementet, naturlig nok, består av politikere fra Adens eget parti – Arbeiderpartiet. På møtet var verken Aden eller andre av deltakerne jeg hadde møtt på hennes «eget» møte i starten av måneden å spore – ei heller afrikansk diaspora. Altså bortsett fra undertegnede, som var invitert i kraft av min organisasjon, ARISE (Afrikans Rising In Solidarity and Empowerment). Det var altså ingen nevneverdig bedring, sammenlignet med departementets første møte, hva representasjon av norsk-afrikanere angår.
Jeg kan kun spekulere, men kan grunnen til dette være at utenriksminister Anniken Huitfeldt og hennes departement kanskje ennå ikke har tatt seg bryet med å lese Adens «sutrete» innlegg og bryr seg lite om hva hun måtte ha å si?
Å bestemme over egen skjebne
ARISE er en pan-afrikansk organisasjon som er løsningsorientert og ledes av unge norsk-afrikanere som jobber aktivt med å fremme afrikaneres interesser i Norge. Og vi sitter ikke og «sutrer» eller klager på UDs forglemmelse av norsk-afrikanere, slik Aden vil ha det til.
Nettopp derfor var vi tilstede hos UD den 22. juni og fremmet vårt synspunkt. Vårt bidrag og innspill på dette møtet hadde til hensikt å minne norske myndigheter om at vi norsk-afrikanere ønsker å være agenter for vår egen fremtid. Vi er lei av å bli snakket om og snakket til som om vi ikke vet selv hva som er vårt eget beste. Noen av oss orker ikke lenger å være med på møter hvor formålet først og fremst er å bli skolert av hyklerske og historieløse Ap-politikere som gjør alt for å unngå at Arbeiderpartiet stilles til ansvar for det som skjedde i Libya i 2011.
Nå er tiden inne for at afrikanere selv gir uttrykk for hva som er vårt behov og bestemmer over vår egen skjebne. På bakgrunn av dette har ARISE i samarbeid med Sonrise pictures invitert til filmvisning og samtale om Afrika-strategi på Deichman Torshov den 5. Juli.
Norges Afrika-politikk angår norsk-afrikanere
Formålet med filmvisningen er å lære mer om Norges politikk i Afrika og diskutere rollen den afrikanske diaspora har i utvikling av ny norsk Afrika-strategi.
På UDs «eget» innspillsmøte savnet vi mange av de afrikanske stemmene som var på Stortinget ved Adens møte den 6. juni. Jeg spurte UD hvorfor det var så få representanter fra den afrikanske diasporaen på dette møtet og fikk til svar at møtet var «lukket».
Aden, som hevder at norsk-afrikanere ble invitert til dette innspillsmøtet var ikke selv til stede og fikk ikke med seg det faktum at av de 50+ deltakere som var til stede, telte jeg kun tre representanter fra den afrikanske diaspora.
Hvorfor er det alltid slik at «sentrale aktører», i en samtale som omhandler Afrika og ny norsk Afrika-strategi) alltid er alle andre enn norsk-afrikanere?
Når det er snakk om innspillsmøter som skal bidra til utvikling av ny norsk Afrika-strategi, mener jeg at det er helt rimelig å kreve at norsk-afrikanere ikke holdes utenfor og at deres synspunkter eller kritikk ikke blir tilsidesatt.
UDs arbeid med utvikling av en ny Afrika-strategi må ta stilling til det faktum at per dags dato bor det i Norge over 105 000 mennesker med afrikansk bakgrunn, og en betydelig andel av afrikanere i Norge har interesse av å være med på å påvirke Norges politikk i Afrika.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.