Foto: Skjermdump av TikTok-video / Utrop
- Rektors handlinger er en maktdemonstrasjon - 02.07.2023
En elev som nekter å håndhilse på en voksen kvinne, som tilfeldigvis er rektor ved en Oslo-skole, har skapt en opphetet debatt. Hendelsen skjedde da eleven skulle motta vitnemålet ved en skoleavslutning. Da eleven nektet å håndhilse på rektoren, grep hun hånda hans for å tvinge frem en hånd hilsen. Deretter henvender hun seg til salen og sier: «Folkens, vi bor i Norge og vi kan ikke ha det sånn. Foreldre, vi bor i Norge. Du vil jobbe med norske kvinner, ellers vil du ikke lykkes i Norge. Du må ta tak i dette. Dere foreldre, dere må ta tak i det.»
Mange har kommentert hendelsen i lys av likestilling, kulturell og religiøs tro samt kroppsintegritet, individuell frihet og valg. Vi ønsker å rette søkelys på hvordan rektors handlinger og ord kan ses på som maktmisbruk, og i siste instans påvirke den skjøre balansen mellom tillit og mistillit i et foreldre-skole-samarbeid.
Rektors utbrudd mot skolelevene og foreldre er viklet inn i en bredere diskusjon om hvem som kan kalle seg norsk. Ordene hennes, hvis virkning kan ha vært utilsiktet, bekrefter den usikkerheten og identitetsutfordringene mange barn av etniske minoriteter føler i Norge. Slik blir barn av innvandrere minnet om at deres mulighet til å anse seg selv som nordmenn er prisgitt flertallets forgodtbefinnende. Ungdom som prøver å finne seg til rette som 1. generasjonsnordmenn må finne seg i at enhver nordmann, inkludert lærere, kan true med å definere dem ut av det norske samfunnet når de finner det opportunt.
Rektors handlinger dreier seg om maktdemonstrasjon. Stillingen som rektor satt opp mot en minoritetsungdom representerer ulike former for makt og privilegier innenfor skolekonteksten. Skjevheten i maktforholdet mellom rektor og elev forsterkes i denne situasjonen av den offentlige diskursen om «innvandrere» og «innfødte». Myndigheten og privilegiet til å diktere hvordan og hvor minoritetspersoner skal ta plass i Norge, og hva de kan og ikke kan gjøre, gjenspeiler maktfordelingen mellom minoriteter og majoritet. Slik sett er rektors handlinger og formaning både nedlatende og infantiliserende overfor de etniske minoritetsforeldrene som var til stede i ungdommenes skoleavslutning. Å omtale rektorens handlinger og makt som å gi «gode råd» til elevene, som noen har hevdet, vitner bare om denne nedlatenheten.
Likestilling og likeverd er noe elevene bør ha lært seg lenge før de setter sine ben på en skoleavslutning.
Skolen i Norge skal sikre at alle barn har rett til et trygt læringsmiljø som fremmer helse og trivsel. Fysisk maktdemonstrasjon overfor elvene bidrar til det motsatte. Skolen og lærerne er avhengig av et godt samarbeid med elevenes foreldre. Et så tydelig overtramp overfor ungdommene, og en opphetet tone overfor foreldrene fra en rektor, kan derfor få uheldige konsekvenser for tilliten og samarbeidet mellom skolen og enkelte minoritetsforeldre.
Vi ser på skolen som en formativ institusjon som skal bidra til at ungdom, uavhengig av bakgrunn, vokser opp til å bli gode samfunnsborgere. Likestilling og likeverd er noe elevene bør ha lært seg lenge før de setter sine ben på en skoleavslutning, vi lever tross alt i et liberalt samfunn. En avgangsseremoni bør imidlertid ikke brukes som et utstillingsvindu for likestillingsideologi.
Spørsmålet vi bør stille oss, og diskutere, er derfor om hendelsen er enda et eksempel på et ubevisst forhold til privilegiet det er å være medlem av en majoritet, uansett hvor velment rektors utsagn kan ha vært.
