- IRN: Skremselspropaganda om muslimer - 11.07.2023
- IRN: Vi “krever” ikke muslimske barnevernsinstitusjoner - 07.11.2019
I debatten som har fulgt etter avslutningssermonien på en Oslo-skole for noen uker siden, har en rekke politikere og opinionsdannere avslørt sin uvitenhet og spredt skremselspropaganda om muslimer. Ved å fremstille rektoren som en heltmodig forsvarer av likestilling mot kvinnediskriminering, har disse spilt på islamofobe forestillinger om muslimske menn som kvinnefiendtlige. Rektor selv gjorde dette ved å rope «dere skal jobbe med norske kvinner» – som om de tre elevene som hjertehilset har uttrykt en motvilje mot å jobbe med kvinner. Guttene har blitt tillagt intensjoner de ikke har, og er blitt fremstilt som alt fra kvinnefiendtlige og farlige til ekstremister og unorske. Debatten har til og med spredt seg til Danmark, hvor justispolitisk talsperson for det sosialdemokratiske partiet mener guttenes forsøk på å utføre en hjertehilsen er uttrykk for et motbydelig menneskesyn som går på tvers av demokratiet. Støtten har sannsynligvis gitt rektor selvtillit til å si at hun står for budskapet hun formidlet.
Premissene for diskursen er helt gale: Dette handler ikke om likestilling eller kvinneundertrykkelse: Det finnes både menn og kvinner som unngår fysisk kontakt med det andre kjønn, med mindre disse er nærstående. Påstanden om kvinnediskriminering faller på sin egen urimelighet i møte med det faktum at motviljen mot håndhilsing kan gå begge veier. Logikken til rektor og hennes likesinnede tilsier nemlig at muslimske kvinner som unngår fysisk kontakt med menn, er mannsfiendtlige. Dette er absurd. Det ligger selvfølgelig ingen nedvurdering av det andre kjønn i at en har ulike grenser for kroppskontakt avhengig av hvilket kjønn en har foran seg. Tvertimot er en hjertehilsen et vennlig uttrykk for respekt. De som hevder den islamske normen om å unngå unødig fysisk kontakt er begrunnet i kvinnefiendtlighet, villeder bevisst eller ubevisst.
Rektors forsvarere har også brukt en falsk forståelse av ordet haram til å så frykt. Av videoene kan en ikke høre noen si haram. Rektoren har imidlertid påstått dette, og brukt det til å legitimere sin reaksjon. Uansett er det grunn til å presisere at årsaken til at noen ikke håndhilser, ikke er at man anser motparten som haram. Et menneske kan aldri være haram. Haram betyr simpelthen «ikke tillatt», og i ungdommens sjargong brukes det ofte om handlinger som er ugreie. I dette tilfellet er det da isåfall brukt om at rektor fysisk tvinger seg på guttene.
Til slutt vil vi advare mot at det skapes en falsk moralsk ekvivalens mellom ofre – barn som «er seg selv» og har forsøkt å hilse på en vennlig og respektfull måte – og en voksen maktperson som har opptrådt uverdig. Vi minner om at rektor hele tre ganger på nedlatende vis roper til norsk-muslimske barn og deres foreldre at de bor i Norge. Skal en anklage noen for å nedvurdere andre, må det være rektor – som åpenbart tror norske barn og foreldre ved en norsk skole trenger tre påminnelser om hvilket land de bor i.
De som later til å trenge en påminnelse, er rektor og hennes støttespillere: En påminnelse om at skolen bør oppleves som en trygg og inkluderende arena for alle barn – uavhengig av bakgrunn.