«Vi hjelper ælle. Utfører ælt i negerærbe!» Det er merkverdig at mennesker i 2018 forsøker å tjene penger på slike formuleringer kombinert med en karikatur, som NRK P3 programledere naturlig nok gjenkjenner som en «hottentott». NRKs humoristiske innslag kommer som resept for å ufarliggjøre reklamen. Men ikke alle blant oss finner reklamen problematisk, eller bryr seg om andres følelser. Anine Kierulf, fagdirektør for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, sier i Dagsnytt 18 «ytringer må tolkes i en kontekst». Videre forklarer Kierulf at «Det er umulig, tror jeg, når man ikke er medlem av en utsatt gruppe selv, å vurdere hvor krenkende det kan føles».
Hva mener hun med kontekst? NRKs P3 skaper latter, «Den hottentotten. Den hadde to bein i håret. Det kunne du rettet på, det skal være fire!» – latter – «…Den hvite mannen som kokes i gryten, hvor er han?» men kanskje ikke den innsikten som Kierulf etterlyser.
La oss starte med den såkalte hottentotten og en liten innføring i historie for å sette det i kontekst. Navnet ble brukt av europeere for å betegne Khoikhoi folket som befinner seg i flere grupperinger i sør og sør-vest Afrika. I dagens Namibia heter de «Nama». Frem til første verdenskrig var Namibia en tysk koloni. I 1904 utbrøt det krig mellom tyskerne og flere av de eksisterende stammene. De to hovedstammene var Herero og Nama, som for øvrig kledde som europeere på den tiden. Den Tyske hæren brukte fire år og betydelige ressurser for å få «kontroll» over kolonien. Nama- og Herero grupper, drev effektiv geriljakrigføring. Kolonistyret og den tyske hærens respons har i ettertid blitt sett på som det første dokumenterte folkemordet i det 20. århundre. Både Nama og Herero var utsatt for drap, vold, voldtekt, sult, og medisinske eksperimenteringer. Kroppsdeler (hoder) ble fraktet til Berlin. Mange var tvangsarbeidet til døden. Enkelte klarte å flykte gjennom Kalahari ørkenen til Britisk Botswana. Liknende handlinger ville historien vise at det tyske militæret under Hitlers ledelse påførte andre folkegrupper senere i det samme århundre. De gruppene er det fremdeles ikke greit å harselere med.
La oss nå se på ordet neger, også dette i kontekst. Selve ordet kommer fra Negro, det spanske og portugisiske ordet for svart. Det kom i normal bruk fra 1500-tallet, på samme tid som det ble normalt med slavehandel. Det kan argumenters med at ordet neger er et ord man finner i norske tekster så tidlig som 1912, en tid hvor raseteorier normaliseres i Norge. Disse teoriene hadde vært vanlige både i USA og i Europa forøvrig siden slutten av 1800-tallet. Ordet neger er fraværende i nynorskordbøkene utgitt av Ivar Aasen og Hans Ross i andre halvdelen av 1800.
Så til sakens kjerne, negerarbeid. I følge språkrådets bokmålordbok, defineres negerarbeid som «dårlig ansett, slitsomt arbeid». En definisjon som er neppe diskriminerende. Deretter velger denne håndverkeren å sette det hele i sin kontekst, sammen med hodet til en karikatur av en Hottentott.
Her kommer spørsmålet: Hva har «dårlig ansett, slitsomt arbeid» med et menneske med afrikansk opphav å gjøre? Eller hvilken som helst bestemt gruppering av mennesker? Det kan vel ikke sees på som noe annet enn diskriminerende? Spesielt hvis målet er å tjene penger på minnet av de såkalte «Hottentottene».
Vi ser ikke behov å forby ordet neger, men ser heller ikke noe bruk for det. Hvis vi sier noe som er upassende ønsker vi å forstå hvorfor. Kanskje det er noe andre vet som vi ikke skjønner. Som, for eksempel, kontekst?
Forstår du konteksten, forstår du også hvordan ordet berører.
Opprinnelig publisert i Dagsavisen 04.12.2018, republisert med forfatterens tillatelse.
