Foto: Wikimedia Commons
I 2017 vedtok et flertall på Stortinget bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Frp og Venstre at foreldre som ville ha kontantstøtte måtte ha minst fem års medlemskap i folketrygden.
Kontantstøtte er penger du kan få hvis du har barn mellom 1 og 2 år som ikke er i barnehage på full tid. Det var et forslag fremmet som en del av Prop. 85 L (2016-2017), som kort fortalt innebar innstramminger og endringer i trygdeordninger for flyktninger. (Her vil jeg bare minne om at når det i offentlige dokumenter brukes ord som trygdeordninger, menes alle typer trygder eller stønader, ikke trygd slik ordet er brukt blant folk flest. For eksempel er barnetrygd en trygdeordning for alle som har barn i Norge).
«Målet er ikke nådd»
Regjeringen besto den gangen av Høyre og Frp, og forslaget kom fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, den gang styrt av Fremskrittspartiet. I Stortinget slang Arbeiderpartiet og Venstre seg på, og sikret regjeringen flertall for at man nå måtte ha vært medlem av folketrygden i minst 5 år for å kunne få kontantstøtte.
Ja, til og med at begge foreldrene måtte oppfylle dette kravet om minst 5 års medlemskap i folketrygden. Begrunnelsen, eller argumentet, for å innføre et slikt krav, var at dette skulle være et incentiv til at flere skal komme raskere ut i jobb. Det er en god målsetting, og forventning, at alle som kan, bør og skal jobbe, både for sitt eget ve og vel, og for å bidra inn i fellesskapet i samfunnet man er en del av.
Spørsmålet nå, seks år etter at kravet om minst fem års medlemskap i folketrygden ble vedtatt, er om det har fungert etter hensikten og målet. Har man fått flere i arbeid raskere?
I en rapport fra NAV, av forskerne Ivar Lima, Lone Arntsen og Loyd Rudlende, publisert i 2020, er resultatene overraskende tydelige. Kravet om fem års botid for begge foreldre for å få kontantstøtte har verken ført til flere i arbeid eller at flere deltar i arbeidsrettede tiltak. Forskerne skriver i rapporten at «Målet om økt arbeidsrettet aktivitet er dermed ikke nådd.»
Statistisk sentralbyrå skriver i 2022 i en analyse det samme som forskerne hos NAV, at innføringen av botidskrav på minimum 5 år, for begge foreldre, ikke har ført til flere i arbeid. Med andre ord er formålet med lovendringen i 2017, ikke nådd fem år senere.
Tar fra de som allerede har minst
Men det man har oppnådd med innføringen av krav om botid er at andelen som mottar kontantstøtte har gått kraftig ned. Forholdsvis ofte er de som omfattes av botidskravet også i den laveste inntektskvartilen. På grunn av kort botid har man svakere tilknytning til arbeidslivet, har oftere dårligere språkferdigheter i norsk, og dermed vanskeligere for å få jobb i Norge.
I stedet for å få tilbud om språkkurs, eller andre kurs som gir formell kompetanse som øker mulighetene for å få jobb, bestemte flertallet på Stortinget i 2017 at man tar om lag 80 000 kroner fra husholdninger som fra før er lavinntektshusholdninger. Hvordan kan Arbeiderpartiet forsvare denne politikken?
Opphev dysfunksjonelle vedtak!
Da dette botidskravet ble innført, med mål om å få flere i arbeid, støttet Arbeiderpartiet regjeringen Solberg og skaffet dem flertall for botidskrav på minst 5 år for å få kontantstøtte. Nå, seks år senere vet vi at det ingen effekt har hatt på sysselsettingen.
Men botidskravet består med lavere inntekt for husholdninger som fra før har lav inntekt. Og når disse husholdningene får lavere inntekt, vokser også disse barna opp i lavinntektshusholdninger.
Så hva skal man gjøre med denne kunnskapen? For politiske partier som mener at politikken skal omfordele ressursene i samfunnet bør svaret være ganske enkelt. Et politisk vedtak som ikke oppfyller sitt mål bør oppheves. Kan Arbeiderpartiet leve med å ta fra de som har lite fra før?
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
