Foto: Kollasj av Shervin Najafpour
Hjemme i Norge følger mange med på den humanitære katastrofen som pågår i det omstridte sørkaukasiske området Karabakh. Blant overskriftene vi har sett siden desember 2022 er: «Fortsettelsen av et folkemord», «Humanitær katastrofe i geopolitisk kruttønne», «Armenere preses ut», «Mot slutten for Artsakh?», «En humanitær krise på bristepunktet» med mere.
Også kommunikasjonsrådgiver Ane Haavardsdatter Lunde i Utenriksdepartementet uttalte til Norge IDAG den 12.03.2023 at Norge, i ulike internasjonale fora, har uttrykt bekymring over utviklingen i Lachin-korridoren, som forbinder Armenia med Karabakh, blant annet i FNs Sikkerhetsråd i desember i fjor.
Armenia flytter egne borgere til omstridt område
Aserbajdsjan blir feilaktig anklaget av det internasjonale samfunnet for å isolere sine 120 000 armenske innbyggere fra resten av verden, uten tilgang og forsyning til mat, vann, medisiner, drivstoff, elektrisitet og andre livsnødvendige forsyninger. Men sannheten er at Aserbajdsjan er villig til å møte alle behovene til armenere, for eksempel nødvendige veiforbindelser til Khankendi, hovedstaden i Karabakh. Området fremstår nå, takket være innsatsen fra den armenske diasporaen i Norge og andre land, som styrt av armenere.
Påstandene om den «humanitære krisen» og «blokaden» er ren politisk manipulasjon, og jeg vil her fortelle hvorfor og hvordan – ved hjelp av noen smaksprøver på en stor mengde dokumentasjon jeg er i besittelse av.
Det var fredag den 28. juli i år, at jeg, basert på de mange sjokkerende innleggende i sosiale medier i perioden fra i fjor høst til nå, at jeg ble inspirert til å starte et lite eksperiment. Funnene mine er et bevis på at Armenia og armenere bevisst manipulerer medienes narrativ, samt den internasjonale offentlighetens ståsted, alt mens de lever et luksusliv og ønsker å fortsette sine ulovlige aktiviteter i territoriene til Aserbajdsjan ved å smugle våpen for å kunne starte en ny fullskala krig i regionen.
Funnene mine er brakt til overflaten takket være armenske borgere i Karabakh som bruker sosiale medier aktivt. De legger ikke skjul på sin luksuriøse livsstil og deler daglig oppdateringer til sine følgere. Jeg ble meget overrasket da jeg oppdaget et innlegg av en Daria Busygina, hvor hun, i detaljer, den 21. desember 2022, forteller at for åtte måneder siden flyttet hun til «Republikken Artsakh» (et annet navn på Karabakh). Dette innlegget i seg selv er et bevis på at Armenia fortsetter å bosette armenere som ikke er etniske innbyggere av Karabakh i dette område. Dette for å kreve eierskap til territorier og for å vise overfor omverdenen at området alltid har vært bebodd av etniske armenere.
Sosiale medier viser alt annet enn humanitær krise
Mønsteret jeg ser gjennom funnene mine fra desember 2022 til august 2023 er nærmest det samme. De mest aktive brukerne er influensere som lever et meget luksuriøst liv, de deler aktivt innlegg om dagens antrekk, shopping-opplevelser, vippe-extensions og ny manikyr. De poserer gjerne med latte, vin og delikatesser fra luksusrestaurantene, og dokumenterer festene og konsertene de deltar på i hovedstaden. Hovedstaden kalles av separatistene Stepanakert og av andre Khankendi. Til og med de vanlige innbyggerne deler også bilder av familiemiddager og aktiviteter. Jeg ser også at noen av influenserne reiser inn og ut av området uten problemer og har tatt seg flotte utenlandsreiser. I kjølvannet av dette har jeg avslørt mange løgner som er blitt spredt via skildringene i sosiale medier.
Påstander om fravær av drivstoff får også en hul klang med rikelig med dokumentasjon på at store mengder borgere har benyttet blokaden til å erverve seg førerkort.
Floristen Nare deler også aktivt bilder fra restaurantbesøkene i april og juni og forklarer at blokaden er benyttet til å male, og at under de mørke kveldene uten elektrisitet lyser Gud opp gatene i byen. I bakgrunnen av restaurantbildene fra Artsakh Resturant and Sushi Bar av en person ved navn Karoline ser jeg en en nasjonalforsamling i elektrisk flombelysning.
Under den påståtte blokaden, der folket angivelig verken har mat eller strøm, har hovedstaden åpenbart også blitt en drømmedestinasjon for brylluper. Om jeg skal tro de mange påstandene, har innbyggerne ingen tilgang til elektrisitet, drivstoff og mat. Da er det ekstra stas å få med seg innlegg fra de mest populære lokalene for brylluper som Bostan Resturant og Europe Hotel Artsakh. Jeg er nøye med å verifisere bildene og videoene gjennom utallige søk på Google Maps og kan bekrefte at de er fra Khankendi.
Sunrise Stepenakart Art Festival ble også gjennomført med stor suksess fra 30. juni til 9. juli med blant annet Master Class i brødbaking, yoga, klesmaling, folkedans, mobilfotografi og mye annet. Bilder og videoer fra selve festivalen ligger også tilgjengelig på nett.
Påstander om fravær av drivstoff får også en hul klang med rikelig med dokumentasjon på at store mengder borgere har benyttet blokaden til å erverve seg førerkort. Og så er det en rekke kinokvelder arrangert for innbyggerne i en påstått strømløs by.
Bør undersøkes av journalister
Den 14. juli fylte armenere opp Renessanseplassen i hovedstaden i en masseprotest for å få slutt på den humanitære blokaden. Det er meget bemerkelsesverdig å se de store LED-skjermene, lyd- og lysanleggene til scenen hvor appellene og støttekonsertene finner sted.
Med tanke på disse funnene, og mange flere, er jeg nærmest fristet til å ta turen innom for å kunne oppleve luksusblokaden, mens jeg sammen med armenerne skriker «ulv!, ulv!» til resten av verden fordi aserbajdsjanere presser opp kaviar-prisene og slik medfører humanitær krise.
På et sølvfat kan jeg nå servere over femti bevis som jeg ønsker at norske journalister skal ta initiativ til å undersøke for å avkrefte eller bekrefte at jeg tar fullstendig feil ved å benekte blokade-påstandene til armenerne. Jeg nærer ingen tvil om at journalistene, på lik linje med undertegnede, kommer til å bli meget overasket over luksuslivene til de armenske borgerne i Aserbajdsjan.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
