Foto: Wikimedia Commons
- En hyllest til gjenbruksposen | Malgorzata Wild - 14.08.2023
- Det kommer til å gå bra med oss | Malgorzata Wild - 23.12.2022
- Bjørner sover ikke | Malgorzata Wild - 10.03.2022
«Frels oss fra handlenettene», skriver samfunnsredaktør i E24, Torbjørn Røe Isaksen. Argumentene han stiller med er av ideologisk natur (man skal ikke signalisere bærekraft og miljøbevissthet ved å bruke tøyposer), matematisk natur (samfunnsredaktøren har altfor mange av de nevnte handlenettene selv) og miljømessig natur (man må bruke et bomullsnett minst 68 ganger for at det skal være bærekraftig i det hele tatt).
Mine tips og refleksjoner
Etter alt å dømme får han god støtte i nettfora-gubbene som virker fast bestemt på å ikke gi opp plastposene man får kjøpt i butikkene, koste hva det koste må. Vi må jo ikke la den sosialdemokratiske staten herje sånn med oss: Faren er jo at en dag går man med et tøynett i butikken og neste valser rundt i batikkbukse, lager sin egen jogurt og er enig med Greta Thunberg i miljøpolitikk.
Faren er jo at en dag går man med et tøynett i butikken og neste valser rundt i batikkbukse, lager sin egen jogurt og er enig med Greta Thunberg i miljøpolitikk.
Selv har jeg bra mange gjenbruksnett, likevel ikke nok til å slå samfunnsredaktøren i antallet. Og i motsetning til han, og gubbene på nettfora, er jeg sjeleglad for at prisen for en plastpose ble hevet. Spør du meg, ble den ikke hevet nok. Samtidig har jeg mye sympati for folk i opposisjon, særlig de som tar seg bryet med å opponere skriftlig og attpåtil gjør det i god stil. Derfor vil jeg gjerne komme med noen tips og refleksjoner som kanskje lindrer smerten plastposeaffæren har forårsaket.
- Det matematiske argumentet.
Antall gjenbruksnett i norske husstander har jeg ikke oversikt over, men kan gjette meg til at det ikke er en ubetydelig mengde. Har samfunnsredaktøren rundt 50 og jeg minst 30, da har du antakelig noe i den duren, du også. Første bud er da, som Røe Isaksen råder, å ikke få flere. Zero Waste-bevegelsen har et mantra som går på «5R» (Refuse – reduce – reuse – repurpose – recycle) og da er det ikke uten grunn at «refuse» – takke nei – står på første plass. Bud nummer 2 er å bruke det du har i rotasjon. Er du en heldig (eller motstridig) eier av mellom 30 og 50 gjenbrukbare handlenett og pleier å kjøre til butikken, hiv 90 % av dem i bagasjerommet. Og da handler du, pakker varene i din «Framtida i våre hender»-pose, eventuelt «Nei til EU»-posen din, eller hva du måtte ha, frakter dem hjem og pakker innkjøpsartiklene ut på kjøkkenet. Er du som meg, kommer du ikke til å ha viljestyrke nok til å gå ut for å returnere handlenettene dine til bilen. Du og jeg, vi kan tenke miljø, men er verken guruer av selvdisiplin eller grønne terrorister. Vi tar oss en kaffekopp etter vel gjennomført handletur, vi.Derfor er det helt essensielt at du har mange bæreposer i bagasjerommet. Etter 10-15 turer tar lageret ditt slutt og da må du oppføre deg heltemodig: Gå rundt huset, samle handlenettene dine og nok en gang plassere demi bagasjerommet. Heldigvis trenger du ikke å gjøre det altfor ofte og jo flere av nettene du har, desto bedre. Der ligger samfunnsredaktøren særs godt an.En variasjon av denne strategien for ikke-bilister er å stappe så mange gjenbruksposer i veska/sekken din som du klarer, og bruke dem fortløpende. Da gjelder det å ha de som kan brettes nesten flatt – i mitt tilfelle var det et nett fra Vinmonopolet som egnet seg helt perfekt. Dette fikk trolig barnehageansatte til å stusse litt over alkoholforbruket mitt da det var den som oftest ble brukt til å hente tegningene til barna mine i. - Det grønne argumentet
Det tar lang tid før et gjenbruksnett blir bærekraftig. Ubestridelig. Samtidig krever det energi og vann å produsere eller gjenvinne en plastpose (likevel mye mindre enn en papirpose). Det krever enda mer energi å fjerne plastposer fra naturen og det som ikke fjernes, forsøpler havene over hele verden, ikke bare i Norge.Og siden vi har slått fast at det antakelig er nok av gjenbrukbare poser i omløpet allerede, er det utvilsomt det mest bærekraftige å bruke det vi har. Finnes det derimot en handlenettløs sjel her i Norge, anbefaler jeg hen enten å smile varmt til venner og familie som allerede har (bokstavelig talt) i pose og sekk, eller ta seg en tur til bruktbutikken og få tak i noen nett der. - Det estetiske argumentet
Gjenbrukbare handlenett kommer i alle former og fasonger. Man kan oppdrive dem i stoff eller resirkulert plast, tilpasse til antrekket og bruke som en motegjenstand. Man kan personalisere dem, brodere «Ting var så mye bedre før» og «IKKE en snowflake» på dem, ta dem til butikken og på en festival. Og en bonus er at de tåler mye mer vekt enn plastposer, så plutselig må man ikke lenger velge om man skal handle mye øl eller en vannmelon. Utstyrt med et robust handlenett, tar man nonchalant begge deler. - Det ideologiske argumentet
Det kan virke søkt å plutselig begynne å handle med et tøynett. Som om man skryter av sin egen miljøbevissthet. Men, når det er sagt, er det ikke positivt å promotere ting som er bra? Det grønne skiftet er til og med synlig i de nye læreplanene fornyet i 2020: Bærekraftig utvikling er et av de tre tverrfaglige temaene som skal jobbes med i alle fag.
Vi kan imidlertid ikke forvente at skolen gjør hele jobben alene. Budskapet må forsterkes fra alle hold, ikke minst hjemmefra hvis det skal være effektivt. Og da kan det å se mamma og pappa bruke et tøynett på shopping istedenfor å be om stadig nye plastposer utelukkende virke positivt.
Og plutselig er det å gå med handlenett ikke en rar, elitistisk greie fordi du, jeg og til og med gubbene på nettfora gjør akkurat det samme, uten å tenke oss om. Og det er dette bærekraftig utvikling på samfunnsnivå handler om.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
