Det er ingen hemmelighet at de dominerende islamforståelser på noen punkter strider med menneskeverd og menneskerettigheter, og dermed er i utakt med muslimenes realiteter i Europa.
Fra konservativ til fleksibel
En faktor er det store flertallet religiøse ledernes konservativisme hva nytenkning angår. Fra et normativt perspektiv bør religiøse ledere bidra til å skape mening, verdier og fellesskap. For klarhetens skyld, det fordres ikke av det religiøse lederskap at det tar ansvar for integreringsprosessen til religiøse mennesker. Det er trolig andre samfunnsinstanser som er mye bedre egnet til dette oppdraget. Men likevel, religiøse ledere bør aktivt formidle en opplyst islam-forståelse som støtter opp under menneskerettigheter og sunn intergrering i storsamfunnet. Herunder konstruktiv deltagelse på ulike samfunnsarenaer, et åpent og mottakelig sinn og respekt for annerledeshet. Slike opplyste islam-konsepsjoner er betinget av at den religiøse fortolkningen tillater fleksibilitet og åpenhet. Da vil religiøs tenkning utvikle seg i takt med tidens krav, og ikke kun reprodusere gammelmodige religionsforståelser – selvsagt innenfor et islamsk rammeverk.
Filosofien – nyttig men truende
Kan filosofi være til hjelp? Med filosofi tenker jeg ikke på ren fagfilosofi, slik den stort sett praktiseres ved akademiske institusjoner. Jeg tenker ikke på den kryptisk og høytsvevende filosofien, forbeholdt en liten gruppe med sans for å bedrive intellektuell gymnastikk på et høyt nivå. Jeg snakker derimot om filosofi som en mental holdning preget av åpenhet, og et søkende sinn. En filosofi som søker å finne livsmening, visdom, sannhet og konsistens. Da kan filosofi i stor utstrekning bidra til ansvarliggjøring, frigjøring og avklaring.
Det er en kjent sak at filosofi er lite anerkjent i religiøse miljøer.
Det er vitterlig kjent at filosofi er lite anerkjent i religiøse miljøer i Europa og i islamske land. Forskning i filosofi har også magre kår ved universiteter i islamske land, og en del muslimske filosofer kjemper både om anerkjennelse og ikke minst for deres liv i land som blant andre Iran, Pakistan, Saudi Arabia og Egypt Der tillater ikke den offisielle ortodoksien en åpen islam-diskurs som gjør det mulig å sette tradisjonelle islamfortolkninger under fornyet debatt.
I korte trekk har forholdet mellom ortodoksi og filosofi vært et vedvarende problem og diskusjonstema i islams historie. Sterke krefter har medvirket til å produsere grunnleggende skeptisisme og aversjon mot muslimske filosofer, betraktet som destruktive krefter, som underminerer islamsk ortodoksi og sharia-systemet. I moderne tider er filosofi i stor utstrekning fortsatt ansett som en ren ødeleggende disiplin, som kun tjener til å problematisere og kritisere religiøs ortodoksi.
Bevisstgjøring
Tross filosofiens negative omdømme, er en filosofisk undersøkelse av islams fortolkninger allikevel viktig. Gjennom å inkludere filosofi som en samtalepartner i den bredere islam-diskursen, kan den bidra til å utfordre sementerte religiøse tankebaner. Dette kan helt konkret gjøres ved å belyse farene i å formidle perspektiver og fortolkninger som overforenkler en kompleks tradisjon. Å bevisstgjøre troende hva neglisjerte problemstillinger angår, er også fruktbart. Islamsk filosofi kan også fremheve viktigheten av å verne om et åpent og fleksibelt sinn.
Her er det sentralt å ta til seg at menneskelig bestrebelse etter sannheten alltid vil være relativ. Den vil være preget av fortolkerens kognitive nivå, personlige motivasjoner og interesser, så vel som den rådende politiske og kulturelle kontekst. Fortolkninger av islam er på ingen måte absolutte, snarere en uavsluttet aktivitet. Det er altså av vesentlig verdi å utfordre fastlåste posisjoner gjennom å sette dem under fornyet debatt.
Gjennom å inkludere islamsk filosofi i islam-diskursen, med en kritisk og spørrende grunnholdning, kan den spille en viktig rolle i muslimenes selvforståelse i Europa. Her ligger muligens en spire av håp.
