Foto: Wikimedia Commons
Den siste tiden har vi sett en rekke tilfeller av koranbrenninger i både Sverige og Danmark. Disse handlingene har ført til sterke reaksjoner internasjonalt og skapt debatt i mange land.
I mange vestlige land handler debatten rundt koranbrenning om skille mellom spørsmålet om ytringsfrihet og respekt for religiøse følelser. Selv om det er mange som anerkjenner at slike handlinger er dypt fornærmende, respektløse, krenkende og sårende for nærmere 1,8 milliarder mennesker i verden, er det like mange som støtter opp om slike handlinger ved å anse den som en form for ytringsfrihet.
I lys av disse handlingene er det interessant å se tilbake på historien der vi ser at fenomenet bokbrenning har vært en karakteristikk for totalitære regimer og et systematisk verktøy for å undertrykke informasjon, undertrykke minoriteter, kontrollere kunnskap og forme samfunn etter egen ideologi.
Bokbrenning – et verktøy for totalitære regimer
Under nazistenes regime i Tyskland ble det gjennomført omfattende bokbrenninger i 1933 som en del av deres kulturelle undertrykkelse og propaganda for å kontrollere informasjon og undertrykke avvikende ideer. Årsakene til nazistenes bokbrenninger var blant annet ideologisk konformitet. De ønsket et ensrettet samfunn med en intoleranse for alle andre ideologier enn deres. Det var også en form for propaganda for å skape et klima av frykt, polarisering og undertrykkelse.
I det kommunistiske Sovjetunionen ble bokbrenning brukt som verktøy for å undertrykke og kontrollere avvikende politiske og intellektuelle synspunkter. Bøker som ble ansett som «kontrarevolusjonære» eller «borgerlige» ble sensurert og brent.
Under Mao Zedongs kulturrevolusjon i Kina ble bøker, kunstverk og annet kulturelt materiale ødelagt og brent som en del av en bevegelse for å rense samfunnet for kapitalistiske og reaksjonære elementer og slik fremme en ensrettet ideologi.
Under Pol Pots styre i Kambodsja ble bøker og intellektuelle betraktet som en trussel mot Khmer Rouge-regimets radikale kommunistiske agenda. Mange biblioteker og skoler ble stengt, og bøker ble ødelagt og brent i et forsøk på å utrydde intellektuell og kulturell innflytelse.
Mongolene under Djengis Khan ødela det velkjente biblioteket i Bagdad kjent som Bait al-Hikma (visdommens hus) og brant hundrevis av bøker under invasjonen av byen i 1258.
Dette er bare noen få eksempler på hvordan bokbrenning har vært karakteristikk for ulike totalitære regimer gjennom historien. Det er derfor synd at Koranbrenning i dagens Vesten støttes i ytrings- og meningsfrihetens navn.
Europeisk renessanse er inspirert av islamsk gullalder, som igjen er inspirert av Koranen
Det moderne Europa er bygget på forskning og vitenskap. Nysgjerrighet, kritisk tenkning og kunnskap er kjennetegnene ved dette kontinentet i dag.
Årsakene til nazistenes bokbrenninger var blant annet ideologisk konformitet.
Disse vitenskapelige verdiene er på mange måter inspirert av, og arvet etter, den islamske gullalderen. Europeisk kunnskap og vitenskap under middelalderen var sterkt påvirket av den islamske verden. Overføring av verkene til flere muslimske lærde innen ulike felt som medisin, matematikk, astronomi og filosofi, for å nevne noen, hadde en betydelig innvirkning på europeisk vitenskap og bidro til å revitalisere og utvide den intellektuelle horisonten i Europa.
Den islamske gullalderen spilte dermed en avgjørende rolle i spredning av kunnskap i Europa, og den stimulerte til ny vitenskapelig tenkning og bidro til å legge grunnlaget for den europeiske renessansen.
Det er i denne sammenhengen viktig å bemerke at den islamske gullalderen og de velkjente muslimske vitenskapsmenn var direkte inspirert av Koranens lære som oppfordrer til kunnskap, vitenskap, kritisk tenkning og intellektuell utvikling.
Grupper og individer som bruker koranbrenning som et verktøy gjør det på grunn av sine hatefulle holdninger mot det som er annerledes. Det er et uttrykk for å undertrykke ideologier man ikke sier seg enig i, og et ønske om å skape frykt, provokasjon og polarisering mellom ulike grupper i samfunnet. En slik hatefull og konfronterende atmosfære i våre samfunn bringer minner om en tid da Europa var preget av totalitære regimer.
Koranbrenning er undertrykkende hatytringer
Det er ingen tvil om at ytrings- og meningsfrihet er absolutt viktige prinsipper i det frie samfunn og må vernes. Hvis det er religionskritikk som er formålet til disse gruppene og individene som brenner Koranen, slik de hevder, kan dette oppnås ved å kritisere Koranens innhold, inngå i konstruktive kritiske debatter, diskusjoner og dialog med tilhengere av boken.
Men koranbrenning derimot, som har en tydelig historikk for nettopp å være et verktøy som var ment å undergrave ytringsfriheten og demokratiet, bør ikke vernes av nettopp disse verdiene.
Koranbrenning, slik det har vært utført i Europa i mange former og ved en rekke tilfeller, har ensidig hatt et klart og tydelig hatefullt budskap rettet mot muslimer, og bør dermed ikke beskyttes av ytringsfriheten.
Norge bør gå i bresjen for å tydeliggjøre overfor sine naboland, og resten av verden, at brenning av religiøse tekster ikke er kritikk, men hatytringer som ikke er verneverdige.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
