Foto: Wikimedia Commons
Utrop bringer i samarbeid med Jussbuss en tekst hver måned, der jusstudenter bidrar med rettighetsopplysning og meningsartikler om aktuelle temaer innen utlendingsrett.
Utlendinger har etter søknad rett på permanent oppholdstillatelse i Norge, dersom gitte krav er oppfylt. Dette fremgår av Utlendingsloven § 62. Kravet om botid er ett av kravene, som innebærer at utlendingen har bodd i Norge de siste tre årene med en midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
Nedstemt av Stortinget
Botidskravet er imidlertid strengere for én gruppe. For flyktninger og deres familiemedlemmer kreves fem års botid i Norge; nesten dobbelt av kravet for alle andre utlendinger. Det kan stilles spørsmål ved om denne forskjellsbehandlingen er i tråd med våre folkerettslige forpliktelser.
I november 2022 fremmet Rødt et representantforslag om å reversere botidskravet for flyktninger fra fem til tre år. Rødt begrunnet forslaget i at mange kvinner blir tvunget til å forbli i voldelige forhold, i frykt for å miste oppholdstillatelsen sin. Forslaget ble stemt ned av Stortinget i mars i år. Det ble argumentert for at forslaget kan gi utilsiktede virkninger, uten å spesifisere hvilke, samt at det er uheldig med hyppige regelendringer.
Tynn argumentasjon for forskjellsbehandling
I 2015 fremmet Justis- og beredskapsdepartementet et forslag om å heve botidskravet fra tre til fem år for alle utlendinger. Departementet trakk frem at et økt botidskrav kunne bidra til å sikre at utlendingen får tilstrekkelig tilknytning til Norge før de får permanent opphold, samt bidra til utlendingsmyndighetenes kontroll av innvandringen.
Det er ingenting som tilsier at flyktninger trenger lengre tid til å etablere en tilknytning til Norge enn andre. Det er heller ikke noe som tilsier at hensynet til kontroll gjør seg mer gjeldende i søknader om asyl. Argumentasjonen til departementet er knapp, og det blir ikke trukket frem noen tungtveiende hensyn som kan tale for slik forskjellsbehandling.
Rett til ikke å bli behandlet dårligere enn andre utlendinger
Departementet vurderte aldri særskilt om det bør oppstilles et krav om femårig botid for flyktninger. Det ble dermed ikke drøftet hvorvidt et femårig botidskrav for flyktninger er i tråd med Flyktningkonvensjonen.
Det er en viktig rettssikkerhetsgaranti at det foretas grundige vurderinger […]
Lovendringen som kom i 2020, og medførte et strengere botidskrav kun for flyktninger, var aldri på høring, men var et resultat av budsjettforhandlinger mellom Høyre, Frp, Venstre og Krf. Av denne grunn er det hverken i høringen, høringsnotatet eller forarbeidene drøftet om dette er i strid med Flyktningkonvensjonen. Dette er betenkelig, ettersom konvensjonen er avgjørende for tolkningen og utformingen av lover som omhandler flyktninger.
Det er i konvensjonens artikkel 7 inntatt en bestemmelse om at de kontraherende statene skal «innrømme flyktninger samme behandling som den innrømmer utlendinger i sin alminnelighet». Konvensjonen oppstiller tilsynelatende et krav om at flyktninger ikke skal behandles noe dårligere enn andre utlendinger i landet. Det er dermed betenkelig at det ble innført et 5-årig botidskrav for flyktninger, som stiller dem rettslig svakere enn andre utlendinger.
I strid med folkerettslige forpliktelser
Det er en viktig rettssikkerhetsgaranti at det foretas grundige vurderinger, også med henblikk på våre folkerettslige forpliktelser, før det foretas en lovendring. Det er uholdbart at lovendringer foretas uten slike grundige vurderinger, og kun over forhandlingsbordet. En slik forskjellsbehandling kan ikke begrunnes i noen tungtveiende hensyn, og det er trolig i strid med våre folkerettslige forpliktelser. Jussbuss mener at det må foretas en utredning av hvorvidt flyktningkonvensjonen oppstiller en slik regel.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
