Kriminelle ungdommer er norske barn som meg og deg


Foto: Privat
Frp får det til å virke som om de fleste ungdommer som havner i kriminelle miljøer, gjør det fordi de ønsker det. Det mener jeg er en forenkling av virkeligheten, skriver Arina Aamir i dette innlegget.
Arina Aamir
Latest posts by Arina Aamir (see all)

Frp er glad i å fremmedgjøre de som begår ungdomskriminalitet, slik de gjør i innlegget Det skal være trygt å ta T-banen i hele OsloDet skal være trygt å ta T-banen i hele Oslo i Utrop. I realiteten er dette norske barn med samme behov som deg og meg. Hvor blir det da av løsningene?

Frp og Listhaug får det til å virke som om de fleste ungdommer som havner i kriminelle miljøer, gjør det av egen glede og fordi de ønsker det.

Det mener jeg er en forenkling av virkeligheten. Mange av ungdommene som havner på feil spor, har blitt oversett av familie, skole og venner gjennom hele sin oppvekst. De trenger å bli sett. De trenger å bli ivaretatt. Vi må hjelpe dem på veien.

Ungdomskriminalitet er et økende problem i Oslo. I Oslo har det vært en økning i anmeldelser med 18 prosent sammenlignet med de tre siste årene før pandemien.

Stadig flere unge gutter, og stadig yngre unge gutter blir rekruttert inn i feil miljøer, uten at vi som samfunn klarer å snu den negative trenden.

Mange vil påstå at det ikke er samfunnets oppgave å ivareta disse guttene og sikre dem muligheter, men hvis ikke vi iverksetter de rette tiltakene, blir ungdomskriminaliteten et samfunnsproblem som angår hele samfunnet, og ikke bare en guttegjeng.

Les også: Ungdomskriminalitet og etnisitet: Advarer mot Frp-retorikk

Når Ali bor i en trang leilighet med fire andre søsken, har foreldre som ikke har tid til å se han og ta vare på han fordi de jobber dobbel skift, og går på en skole hvor han heller ikke føler seg sett, så er han langt mer sårbar for å havne i kriminelle miljøer enn Ola eller Anders på vestkanten.

Når han blir kastet ut av hjemmet i ti-ellevetiden fordi småsøsknene må sove, og må være ute i gatene, blir han automatisk mer sårbar for å bli rekruttert inn i kriminelle miljøer enn andre barn som har egne soverom og et større hus hvor man kan oppholde seg i, dersom man har småsøsken som skal sove.

Om en ikke føler at familie og venner ser ens potensiale, eller at skolen ser hva man er god for, står man i fare for å havne på feil spor.

Alle mennesker ønsker å bli sett, og være til hjelp. Vi ønsker å bidra, og ønsker å være verdifulle. Vi vil alle utgjøre en forskjell. Og det er det politikernes ansvar å gjøre noe med.

Det er Listhaugs og mitt, og alle andre politikeres ansvar å skape en politikk som fanger opp de mest sårbare.

Hvor vi har en skole med mer praktisk arbeid slik at de som ikke klarer teoretisk skole også føler på mestring.

Hvor vi har en skole som tilpasser seg individene slik at de som er flinke i engelsk får mer utfordringer og de som sliter med matte får mer oppfølging. Hvor man gir gratis fritidsaktiviteter til de som ikke kan betale selv. Hvor man starter allerede fra barnehagen med gratis kjernetid til de som trenger det mest og gratis AKS til de familiene som ikke har god nok råd.

Alt dette vil Høyre gjøre. For det er politikernes ansvar å forebygge ungdomskriminaliteten lenge før enkelte ungdommer havner på feil spor.

For jeg selv er fra Stovner. Jeg kjenner noen som havnet i feil miljø.

Det var ikke et aktivt valg hvor målet var å bli kriminell. De gjorde det fordi de aldri følte seg sett, men de kriminelle miljøene så potensial i dem. Det er farlig.

For å bekjempe denne negative trenden må vi begynne allerede i barnehagen.

Det må være mulig for de barna som ikke kommer fra en familie med god råd, å ha muligheten til å ha samme start som alle andre barn. At når de kommer på skolebenken så har de erfaringene fra barnehagen med seg, og når skolen er over så har de mulighet til å dra på AKS.

Det handler om å gi muligheter til alle, og å gi det samme grunnlaget for å lykkes.

Enten det er å videreutvikle fotballtalentet, bli smartest i klassen, eller den med flest venner på skolen.

Politikernes oppgave er å lage en skole og et samfunn hvor ingen barn føler på et utenforskap.

For uavhengig av hva noen måtte mene, så er det politikernes ansvar å sørge for at norske barn blir inkludert og ikke ekskludert. Hvis noen mener noe annet, er det et samfunnsproblem.