Foto: Pakistan International Airlines
Kommunevalget i 2023 er godt i gang, og politikerne har inntatt gater og torg for å vise seg fram og vinne velgernes gunst. For de neste fire år. Med gnistrende øyne og breie smil, noen med boller og andre med ballonger, møter de oss både ute og inne. Det er valgkamp, det er brød og sirkus.
Pakistanske arbeidsinnvandrerne i partipolitikken
I årets kommunevalg stiller rekordmange norsk-pakistanere til valg på lister fra en rekke forskjellige partier. Både i Oslo, hvor det helt klart er flest, men også i andre kommuner rundt omkring i landet. Men før vi går inn på årets valg, synes jeg det passer med et blikk tilbake på historien.
Det er godt kjent at pakistanere begynte å komme til Norge på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet. Den gang reiste unge menn fra Pakistan ut i verden på jakt etter arbeid, en mulighet til å tjene noen ekstra penger for familiene de hadde reist fra i landsbyene i Punjab. Mange dro til England, en del til Danmark, Tyskland og Frankrike. De reiste der det var arbeid å få, og noen kom også til Norge.
Relativt tidlig organiserte de pakistanske arbeidsinnvandrerne seg i egne organisasjoner, og hjalp hverandre med stort og smått i det nye, ukjente landet. Kontakt med det offisielle Norge, myndigheter som politi, arbeidskontor og politikere, gjorde at disse foreningene fikk en sentral rolle. Foreningene som var dannet som velferdsorganisasjoner fikk etter hvert også en politisk rolle. Og slik fikk man også talsmenn som fikk en plass i offentligheten, og noen av dem gikk etter hvert inn i partipolitikken.
Norsk-pakistanere har politiske maktposisjoner
I kommunevalget i 1983 ble Khalid Mahmood valgt inn i Oslo bystyre på Høyres liste, og Naushad Ali Qureshi på SV sin liste. Disse er de tidligste jeg har klart å finne i oversikter som ligger tilgjengelige på nett. Fire år senere, i 1987, ble Khalid Mahmood gjenvalgt på Høyre sin liste. Og Athar Ali ble valgt inn på Rødt sin liste. Dette kan sies å være den spede begynnelsen i Oslo med norsk-pakistanere som folkevalgte. Senere kom flere til, både i kommune og på Stortinget. Rubina Rana som har sittet Oslo bystyre, og ble kjent som den første innvandrer som ble leder for 17. mai-komiteen i Oslo. Akhtar Chaudry er en annen, som etter å ha vært bystyrerepresentant for SV i Oslo, også ble stortingsrepresentant og medlem av presidentskapet på Stortinget.
Siden tusenårsskiftet har norsk-pakistanere også fått posisjoner, og blant disse finner vi Hadia Tajik, Abid Raja, og nå nylig Lubna Jaffery som ble kulturminister denne sommeren. I Oslo har Nasir Ahmed fra Ap vært byrådssekretær, og nylig ble Usman Mushtaq, også fra Ap, byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester. Det har med andre ord vært en jevn økning blant norsk-pakistanere med tanke på både antall som stiller til valg, og i antall som får maktposisjoner i politikken.
60 norsk-pakistanere i Oslo-politikken
Med dette historiske bakteppet, kan vi nå se nærmere på årets kommunevalg. Av ren nysgjerrighet begynte jeg å saumfare valglistene til de forskjellige partiene som stiller til valg etter typisk norsk-pakistanske navn. Selv fikk jeg stemmerett i 2003, og det har alltid vært et par tre norsk-pakistanere som har stilt til valg i Oslo. Men de siste årene har jeg merket meg at engasjementet for norsk politikk generelt og norsk partipolitikk spesielt har vært økende blant norsk-pakistanere. Ved kommunevalget i 2019 var det norsk-pakistanere som stilte til valg på listene til Rødt, SV, Ap, Mdg, Høyre og Folkeaksjonene Nei til bompenger, og knivet om de norsk-pakistanske velgerne især.
At det nå er så mange norsk-pakistanere som stiller til valg er i grunnen ikke overraskende.
I årets kommunevalg stiller nærmere 40 norsk-pakistanere på liste til bystyret i Oslo, på listene til 9 forskjellige partier. Og hvis vi inkluderer de som står på liste til bydelsutvalg er det godt over 60 norsk-pakistanere som stiller til valg i Oslo. Det tror jeg må være rekord. I tillegg vil vi finne norsk-pakistanere på listene i andre kommune også, som for eksempel Drammen og Lørenskog.
Vellykket integrering
At det nå er så mange norsk-pakistanere som stiller til valg er i grunnen ikke overraskende. Det er over 50 år siden de første pakistanerne kom til Norge. Mine egne barn er det vi kan kalle fjerde generasjon. Og norsk-pakistanerne har blitt nordmenn, som stiller til valg på likefot med andre nordmenn, på like mange ulike partiers lister som andre nordmenn. Det er et klart og tydelig tegn på at integreringen har vært vellykket, selv om det har vært utfordringer underveis.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
