- Reformønsker er et kjærlighetstegn - 13.03.2019
- En russer i Oslo blir til islamfrykt - 25.01.2019
- Håndhilsing – ikke eneste måte å vise respekt på - 09.12.2018
I skrivende stund oppholder jeg meg i det muslimske landet Jordan, hvor jeg skal bo i noen måneder. Før jeg reiste, ble jeg spurt om ikke jeg var redd for å reise hit, etter at de to skandinaviske jentene ble brutalt drept i Marokko. Jeg bodde her i seks måneder også i 2018, omgitt av muslimer. Og nå bor jeg midt i ørkenen i Sør-Jordan i to uker, omgitt av muslimske menn som driver stedet.
Trygg i Jordan, men USA skremmer
Jeg har aldri følt meg så trygg på reise noen gang, som i dette landet. Jeg er derimot langt mer skeptisk til å besøke USA, etter det som skjedde i Las Vegas for et drøyt år siden, der en hvit amerikaner skjøt og drepte 58 og såret 851 mennesker som hygget seg på en utekonsert, samt en lang rekke andre syke, hvite amerikanere som har drept uskyldige, intetanende mennesker. Det er faktisk flere massedrap i USA enn i noe annet land i verden.
Kristne er syke når de dreper – muslimer er muslimer
Nå ser jeg at en ung 20-år gammel russer er pågrepet for å ha knivstukket en kvinne i en Kiwi-butikk hjemme i Norge. Og da løper mange igjen rundt seg selv og skriker at islam har skylden.
Vi er ikke tjent med irrasjonell frykt.
I går kom jeg i prat med en ung mann fra et land i Øst-Europa, her i Wadi Rum-ørkenen. Denne mannen innrømte at han var skeptisk til muslimer, og definerte seg selv også som «litt islamofob». Jeg skulle til å fortelle om bakgrunnen for mitt eget engasjement i dette temaet de siste årene, og spurte om han hadde hørt om mannen som først sprengte regjeringsbygget i Oslo og deretter skjøt og drepte 69 ungdommer og skadet 66. Mannen avbrøt og sa, «Ja men han var jo hjernevasket…»
Når Breivik sier i sitt manifest at han er kristen og mener kirken er kalt til å være mer militant, og så begår denne gjerningen, sier vi «han er syk». Når en som hevder å være muslim knivstikker en person, er det ikke snakk om at han er «syk». Da roper vi «islam».
Russerens advokat med rotete redegjøring
På sin FB-side skriver Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk følgende i tilknytning til reportasjen fra hendelsen: «Terroristen som gikk til angrep på en Kiwi-butikk i Oslo viser til at han er muslim. Ifølge forsvareren mener han at det å være kristen er en synd og at alle kristne bør dø.»
Her utelates en viktig sak for å gi det som etter min oppfatning blir et sannere bilde: Mannens advokat forteller offentlig på vegne av denne mannen at han har uttrykt et «ønske om å drepe europeere». Videre uttaler advokaten, – Han er muslim og sint på europeere fordi vi har det så godt. Videre hevder advokaten at «Dette går på religion. Han mener at det å være kristen er en synd og at alle kristne bør dø.»
Hvilken religion «går dette på», vil jeg gjerne spørre. Her er det mye som klinger uharmonisk i mine ører. Hater han verdens kristne, eller er han misunnelig på europeere? Hvilket er det? Er det europeere han ønsker å skade på grunn av misunnelse, eller er det verdens kristne (ikke bare i Europa?) som han mener skal dø fordi det er synd å være kristen? Det er mye som ikke henger på greip. Det virker ikke som om advokaten har helt orden på det han forteller offentligheten på vegne av sin klient. Enten det, eller så avspeiler forvirringen i informasjonen noe av gjerningsmannens egen forvirrede tilstand.
Dagen-redaktørens kjappe konklusjon
Selbekk konkluderer med følgende: «Nå får vi en smak av den trusselsituasjonen mange kristne lever under i muslimske land. Dess større innflytelse islam får, jo verre blir hatet, undertrykkelsen og volden.» Jeg antar det er denne russeren han sikter til som et resultat av den store innflytelsen islam har i Russland, landet han kom fra noen dager før han gikk amok på en Kiwi-butikk. Der den samme sannsynligvis hadde stukket igjen, hadde det ikke vært for at han sklei på gulvet i butikken … ikke særlig «trussel», denne mannen, selvsagt bortsett fra kvinnen som fikk smake konsekvensen av hans misunnelse på europeere?
Fyrer opp under fordommer
Hva tenker man at det skal tjene til å advare mot islam i Norge på grunn av en 20-år gammel russer som vi foreløpig vet absolutt minimalt om? Så langt jeg kan se, bidrar slike uttalelser i presse utelukkende til å fyre opp under uinformerte oppfatninger og fordommer om muslimer og islam i sin alminnelighet. Det bidrar bare til å sementere det som dessverre er overrepresentert blant kristne, nemlig en frykt for muslimer og islam som ikke er grunnet i at man har lest Koranen selv eller blitt venn med en muslim og sittet i samtale med dem for å lære hva de egentlig tror på, men på fryktpropaganda som bare kan kalles én ting: islamofobi. En irrasjonell frykt for islam i sin helhet, der enhver anledning brukes til å advare mot islam. Helt uten forståelse for at man dermed angriper mange fredelige nordmenns identitet, som igjen bare fører til å isolere dem ytterligere. Er noen av oss tjent med det?
Altså, irrasjonell frykt fordi man gir en religion som 1/3 av verdens befolkning bekjenner seg til, en av verdens tre abrahamittiske religioner, det kollektive ansvaret for sinnssyke handlinger til en ung russer som lot seg inspirere av andre voldshandlinger. Som så mange andre som verken har tilknytning til islamske miljøer eller andre religioner.
Kollektivt ansvar for enkeltindividers handlinger
Vi må snart slutte å gi muslimer over hele verden det kollektive ansvaret for enkeltindividers syke handlinger. Ingen enkeltgruppe i verden er mer utsatt for forfølgelse, trakassering, mistenkeliggjøring, fordommer og negative holdninger enn muslimer. Se på Myanmar. Se på Syria. Se på uttrykk for islamofobi på lederplass i enkelte norske og europeiske medier, til og med fra norske statsråder, som angriper selve identiteten til mange tusen norske borgere. Se på den amerikanske presidenten, den såkalte «Leader of the Free World», som innførte forbud mot innreise av samtlige mennesker fra muslimske land til USA – selv om hans problem egentlig er hvite amerikanere som skyter om seg.
Muslimer i Norge og over hele verden forteller at slike handlinger ikke er representative for deres tro. Og selv om vi krever at de skal ta avstand, tror vi ikke på dem når de gjør det. Fordi vi mener å vite mer om hva de tror på enn de vet selv.