Foto: Screenshot, YouTube: Studentersamfundet i Trondhjem
Som lokalpolitiker i Gamle Oslo har jeg vært så heldig at jeg har blitt kjent med en rekke norsksomaliske ildsjeler. Dette er en gruppe som ofte blir stigmatisert av storsamfunnet.
Her kommer derfor min takk til alle dere som bidrar til å gjøre byen vår litt bedre hver dag.
Norsksomaliere er sosialt engasjerte
De siste årene har en rekke norsksomaliere gjort seg bemerket på en rekke arenaer. Feministen og poeten Sumaya Jirde Ali ga ut en diktsamling allerede som 20-åring. Modellen Rawdah Mohamed har gjort seg bemerket på catwalken verden over. Artisten Musti har i en ung alder rukket å bli nominert til Spellemannsprisen. Samfunnsdebatten Mohamed Abdi har bidratt med tekster til en rekke antologier. Og Marian Hussein, som har brutt en rekke glasstak ved å bli første stortingsrepresentant og nestleder i SV med somalisk bakgrunn.
I skyggen av disse synlige rollemodellene er det også mange usynlige hverdagshelter som på ulike måter styrker det sosiale limet mange steder i Oslo. Det er disse hverdagsheltene denne teksten handler om.
Det bor rundt 50 000 norsksomaliere i Norge, de fleste av dem bor i eller rundt Oslo. Dersom du har tatt drosje, buss eller t-bane de siste årene er sjansen stor for at du har møtt en norsksomalier bak rattet. Eller dersom du eller noen i familien din har hatt behov for helsetjenester.
Dersom du har spasert innom noen av de små butikkene på Grønland, er også sjansen stor for at du har møtt norsksomaliere i butikkene som selger fargerike sjal og brudekjoler eller kanskje du har forsøkt en «Baris Somali» på en av de mange somaliske restaurantene i byen vår.
Stadig flere norsksomaliske kvinner er nemlig i arbeid og mange av dem har også startet egne bedrifter. Norsksomaliere er også sosialt engasjerte.
Alle som bidrar med å gi barn og unge trygghet
Faisa Warsame er en av de jeg har blitt kjent med som hvert år lager sommerskole for barn, slik at de skal ha noe spennende å gjøre i den lange sommerferien. Da koronaen brøt ut i 2020, startet Warsame og flere andre norsksomaliske kvinner en koronatelefon for å sikre at riktig helseinformasjon ble gitt til de som ikke forstod norsk godt nok.
Warsame er ikke den eneste ildsjelen jeg har blitt kjent med. Abdinor Mahamed jobber i Tøyen sportsklubb med å gi barn og unge en meningsfull fritid. Og vi har Jamal Diriye som har jobbet med forebyggende ungdomsarbeid i Oslo kommune i over 15 år. Og Nafissa Osman som har vært fostermor for fire barn. Og det er Ahmed Hassan, som har sysselsatt en rekke ungdommer gjennom selskapet Ideelt security. Videre har Hussein Awad Nuur gjennom Raamas bolig forsøkt å gi flere tilgang til boligmarkedet. Og så er det Anisa Mahamed Madobe Yaroow som er FAU-leder på Vahl skole på Grønland. Listen kunne vært mye lenger av alle de som på ulike måter bidrar til en tryggere og bedre hverdag for barn og unge i byen vår.
Forskjellene må reduseres
Men, det er selvsagt ikke nok å bare si takk. Norsksomaliere møter også en rekke utfordringer som krever politiske svar. Dette gjelder særlig knyttet til diskriminering i arbeidslivet og vanskeligheter med å komme inn på boligmarkedet.
I Oslo er det omtrent umulig å komme inn på boligmarkedet dersom man ikke har penger fra foreldrebanken. Svært mange somaliere har lav inntekt og ikke rukket å opparbeide seg formue, og leiemarkedet fungerer også som en fattigdomsfelle ved at man ikke klarer å spare opp penger og dermed blir fastlåst til å betale inn penger til andre huseiere.
Dette er en generell utfordring for mange i Oslo, men det rammer norsksomaliere særlig. En mer sosial boligpolitikk er helt sentralt her, og det er også derfor jeg stiller som kandidat for Oslo SV i høstens kommunevalg. Det viktigste vi kan gjøre for å redusere forskjellene i byen vår er å sørge for en mer rettferdig boligpolitikk.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
