Foto: facebook.com
Dette innlegget er en oppfølger til Rehmans første innlegg fra den 21. desember 2018.
Flott og viktig at PST tar tak i slik hatsk fremmedfiendtlighet som ungdomspolitikeren (AUF) Hamza Ali møter når han uttaler seg i offentligheten. Hadde dette bare vært noen få tilfeller så hadde dette ikke vært et problem.
Et angrep på det siviliserte samfunnet
Men dette er nå et samfunnsproblem, på grunn av høyreradikale, alternative nettsteder, som blant andre Document.no, som skaper frykt og mistillit mot folk med en annen kulturell og etnisk bakgrunn. Dette undergraver ikke kun tilliten i samfunnet, men er også et angrep på Norge som et sivilisert samfunn som nettopp bygger på at hudfarge og religiøs bakgrunn ikke ekskluderer deg fra å tilhøre nasjonen Norge.
Å skape frykt og mistillit mot folk med en annen kulturell og etnisk bakgrunn er et angrep på Norge som sivilisert samfunn
Simpel manipulering
Det typiske høyreradikale, konspiratoriske og fremmedfiendtlige blir spesielt tydeliggjort i en artikkel forfattet av Hans Rustad, redaktør i Document.no. I artikkelen blir terroren i Marokko, der to unge kvinner ble brutalt drept, kynisk utnyttet for å sette innvandre og myndighetene opp som en trussel mot «folket». Artikkelen heter symptomatisk nok «Blod er tykkere enn vann».
Referanser til blod som identitetsfaktor er det simpleste manipuleringsverktøyet som kan brukes for å sette grupper opp mot hverandre ved å appellere til følelser og primitiv gruppetenkning. Nettopp gruppetenkning og offermentalitet hos terroristene er akkurat det som kostet Maren Ueland og Louisa Vesterager Jespersen livet. Derfor er det absurd at det appelleres til ytterligere gruppetenkning i en tid der vi skulle ha fremmet likeverd og empati som virkemidler for å forebygge rekruttering til terror. Gruppetenkning er typisk kjennetegn og metode i både høyreradikalisme og islamisme.
«De fremmede»
Og med 22.juli har vi også opplevd terror på norsk jord, og hvor farlig høyreradikal manipulering kan være i sin ytterste konsekvens. Slike nasjonalistiske og konspiratoriske virkemidler gir næring til fremmedfrykt som i sin tur rammer unge og intetanende norske borgere som Hamza Ali. Med overskriften i artikkelen til Rustad er allerede standarden og avstanden satt mellom etniske nordmenn og «de fremmede».
Rustad skriver:
«Faktum er at mange ikke anerkjenner nye innbyggere som nordmenn. Det er ikke så rart. De oppfører seg ikke som nordmenn. De har andre verdier.»
(…)
«Maren Ueland og Louisa Vesterager Jespersens død er farlig for myndighetene. «Folket» er blitt en motspiller. De håper å kunne uthale tiden lenge nok til at den gamle stammen er blitt ufarlig: De gamle dør, og de unge er forvirret og vet ikke hva det vil si å være norsk.»
(…)
«Når mediene ikke vil referere hva den viser, er det de som deltar i en dekkoperasjon for å tilsløre sannheten. De vil selvsagt beskytte islam og muslimene. Men skal sannheten tilsløres for den sosiale freds skyld eller av hensyn til muslimenes følelser?»
(…)
«Våre myndigheter vil ikke svare. De ser en annen vei. Erna Solberg sier at drapene er meningsløse. Igjen ser vi: Myndighetene er villig til å ofre ytringsfriheten for å beskytte islam og muslimer. Det er ikke vi som har funnet på dette. Det er Stortinget og regjeringen.
For å dekke over sitt eget svik, har de funnet opp begrepet høyrepopulisme. For det er et svik.»
(…)
«Nå stilles vi igjen overfor en kamp, og vår egen elite gjør alt for at vi ikke skal forstå hva som står på spill. Vi må velge oss en ny.»
I denne artikkelen bruker Rustad alle de populistiske, høyreradikale fiendebildene og virkemidlene som finnes mot eliten, politikere, media og innvandre. Dette har lite å gjøre med legitim innvandrings- og islamkritikk fordi dette beveger seg over til generell mistillit mot medmennesker på grunn av deres tilhørighet.
Blåser liv i utdaterte holdninger
Selv om det er forskjell på høyreradikalisme og høyreekstremisme i valg av vold som metode, så gir høyreradikale fiendebilder og kulturelle overlegenhetstanker en bekreftelse til høyreekstreme, og kan dermed eskalere paranoiaen og radikaliseringen.
Og med 22.juli friskt i minnet skulle det bare mangle at hat mot politikere som Hamza Ali blir politianmeldt og at PST tar dette på alvor slik de gir uttrykk for i artikkelen om Ali.
Breivik forsøkte selv å rettferdiggjøre terroren med både høyreradikale og høyreekstreme beveggrunner i rettssaken mot ham. «Den norske kulturen» for Breivik var lik den norske hvite etnisiteten som risikerte å bli en minoritet i Norge. «Kulturkonservativ»-begrepet for ham var altså synonymt med hans etnisitet. «Kulturmarxister» var i følge ham svikere blant samtlige liberale politikere, media, akademikere og feministene som ville ha toleranse og humanisme på bekostning av den hvite rasen og den norske kulturen.
Breiviks tanker er utdaterte, fascistiske holdninger, og de representerer en gruppetenkning som et moderne, sivilisert samfunn burde ha vært ferdig med. Den bidrar dessverre til en følelse av rettferdighet og legitimitet på grunn av den demagogiske retorikken til alternativ media som Document.no.
Ja til kritikk, nei til fiendebilder
Jeg har møtt Hans Rustad for 12-13 år siden, da jeg begynte å skrive mot negativ sosial kontroll, kvinnesynet og politisk islams rolle i å skape utenforskap og radikalisering i muslimske miljøer. Jeg trodde da vi hadde et felles engasjement for alle mennesker mot fremmedgjøring og vold. Men den retningen Document.no, og også HRS tok, viste meg at islamkritikk ble en del av en høyreradikal agenda der det bygges opp under fremmedfrykt ved hjelp av å presentere myndigheter og innvandre som en kollektiv trussel.
Skal vi hindre radikalisering hos både majoriteten og muslimer må vi være konkrete i vår kritikk av manglende integrering. Dette kan utmerket godt gjøres uten at vi henfaller til konspirasjonstenkning og fiendebilder som undergraver det liberale samfunnet og integriteten til myndighetene og innvandre.
