Foto: John S. Quarterman
- Folk flest biter ikke på Listhaugs propaganda - 10.09.2019
- Dømt for skjulte trusler – trusler som allikevel ikke fenger - 03.09.2019
- Hatefulle ytringer truer ytringsfriheten - 11.02.2019
I en kronikk i Utrop 24. januar i år kritiserte jeg regjeringens strategi mot hatefulle ytringer for å mangle en definisjon av hatefulle ytringer. I debatten som påfulgte min kronikk i ulike sosiale medier, synes noen å fortolke meg dithen at jeg vil utvide straffelovens paragraf 185 og på den måten innskrenke ytringsfriheten. Det vil jeg altså ikke.
Definisjon i tråd med regjeringens strategi
Det jeg tar til orde for, er en definisjon av hatefulle ytringer som vil være egnet i regjeringens strategi. Mitt forslag er at regjeringens strategi rettes mot «ytringer som er egnet til å svekke menneskers verdighet, anseelse og status i samfunnet og som direkte eller indirekte oppfordrer til diskriminering eller vold.» En slik definisjon vil passe godt fordi den er i tråd med innholdet i regjeringens strategi. I regjeringens strategi mot hatefulle ytringer kan vi nemlig lese at: «Innsatsen mot hatefulle ytringer, arbeidet med å fremme ytringsfrihet og arbeidet med å fremme likestilling og hindre diskriminering skal ses i sammenheng. Dette inkluderer arbeidet mot hatkriminalitet, rasisme, mobbing, radikalisering og voldelig ekstremisme.»
Konspirasjonsprat motiverer til vold
Sammenhengen mellom hatefulle ytringer og voldelig ekstremisme er viktig, for vi vet at hatefulle ytringer, jfr. min definisjon, spiller en viktig rolle i radikaliseringsprosesser – en prosess der folk blir mer og mer ekstreme. Voldelige ekstremister representerer en trussel for ytringsfriheten fordi folk er redde for dem, og en del mennesker vil derfor vegre seg for å kritisere dem.
Sammenhengen mellom hatefulle ytringer og voldelig ekstremisme er viktig.
Mange voldelige ekstremister er inspirerte og motiverte av konspirasjonsprat. Blant ekstreme islamister handler det om konspirasjonsteorien om korstogene. I korthet går teorien ut på at vesten fører en krig – korstog – for å utrydde muslimene og islam med alle tenkelige midler; økonomiske, militære og kulturelle. Konspirasjonsprat om vestens ondskap er med andre ord en viktig del av selve ekstremiseringsprosessen.
Noen blir så ekstreme at de legitimerer og utøver vold. Anders Behring Breivik var inspirert og motivert av konspirasjonsprat om Eurabia. Dette betyr ikke at vi skal forby og straffeforfølge konspirasjonsprat, men at det er et tema som bør inn i skolen i forbindelse med kritisk tenkning og kritisk lesning. Mer kunnskap om konspirasjonsprat vil kunne bidra til at færre unge mennesker lar seg rive med av ytringer som skaper splid og usanne historier om grupper av mennesker. Et slikt tiltak vil også bidra til en mer opplyst debatt.
Enkelte skremmes ut av debattene.
At regjeringens arbeid mot hatefulle ytringer skal sees i sammenheng med mobbing, likestilling og diskriminering er også vesentlig. Vi vet at en del mennesker skremmes ut av debatten gjennom trusler eller usaklige diskusjoner der debattantene går løs på personen istedenfor saken. Kvinnelige debattanter har fått høre at «Du skulle voldtas til vett». Andre personangrep føres ved hjelp av skjellsuttrykk knyttet til konspirasjonsteorier som «landsforræder» eller ved dehumaniserende og nedlatende personkarakteristikker som for eksempel «vantro hund» eller «hver lille dritt som mener som henne».
Debatter der hets, mobbing og fordomsfulle ytringer råder, er en trussel for ytringsfriheten fordi færre ønsker og våger å ytre seg offentlig. Enkelte debatter fremstår som lite fristende å delta i, andre fremstår som direkte skremmende. Noen mennesker truer til og med debattanter og deres familier på e-post, post og telefon. Det finnes debattanter som går rundt med voldsalarm.
Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer inneholder mange viktige tiltak, men den trenger en tydelig definisjon som nettopp viser til den viktige sammenhengen mellom hatefulle ytringer, hatkriminalitet, diskriminering, ekstremisme og mobbing.
