Foto: Flickr
Det har alltid vært et sterkt ønske å få en slutt på den lange og brutale krigføringen i Afghanistan. Borgerkrig, lokale konflikter, selvmordsaksjoner og terrorangrep har i løpet av de siste 35 årene kostet mange hundre tusen afghanere livet og sendt millioner på flukt.
Forhandlinger og håp, men uten presidenten
Den 5. februar har fredsforhandlingene startet i Moskva, der russiske myndigheter har tatt initiativet for å komme i gang med fredsforhandlinger for å få en slutt på krigen i Afghanistan. Hamid Karzai, den tidligere presidenten i Afghanistan, og lederen av politikernes delegasjon, erklærte at det var «en stor prestasjon som ville bidra til å presse fram fred, stabilitet og et Afghanistan uten utenlandske innblandinger.»
Representanter fra Afghanistans nåværende president Ashraf Ghani sin regjering var ikke tilstede, noe som betyr at regjeringens synspunkter ikke når frem. Den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo, har lovet President Ashraf Ghani at den afghanske regjeringen skal være i sentrum av fredsprosessen. Likevel blir ikke regjeringen invitert til fredsforhandlinger med Taliban. Talsmann for Ghanis regjering har sagt at slike møter underminerer den sårbare afghanske staten.
Bekymringen rundt fredsforhandlingene er stor – særlig blant enslige, mindreårige asylsøkere i Norge.
Taliban har nektet å ha direkte samtaler med Ashraf Ghanis representanter. Taliban anser den afghanske regjeringen som en illegitim regjering innsatt av USA. Det er derfor Taliban ikke godtar forhandlinger med regjeringen, men i stedet krever forhandlinger med USA. Dette er første gang Taliban deltar i fredssamtaler på internasjonalt nivå.
Representanter fra flere naboland er også invitert til forhandlingsbordet i Moskva. Pakistan som lenge har blitt anklaget for å støtte Taliban i Afghanistan, er også invitert med på fredsforhandling.
Alt skal godkjennes først – og skepsisen råder
«I spørsmålet om fredsprosessen respekterer vi synspunkter fra alle deler av samfunnet, inkludert opposisjon og politikerne», sier talsmann for president Ghani, Samim Arif. Videre understreker han at det er bare den afghanske regjeringen som kan godkjenne utfallet av forhandlingen.
Hvor seriøse og konstruktive resultater denne forhandlingen fører til, er det mange som stiller seg skeptisk til. Finnes det håp om fred, for et folk som har måttet venne seg til å leve i krig, og der mange ikke kjenner andre virkeligheter enn krigens? Vil afghanere flest legge den mørke historien bak seg og akseptere en fremtidig regjering som også inkluderer Taliban?
Krav om borgernes rettigheter
Har det vært riktig for Norge å være engasjert i Afghanistan? Det har kostet mye, og landet har mistet ti soldater i krig mot Taliban. Norge har hatt oppgaver knyttet til kampen mot korrupsjon og for kvinners rettigheter som store gjenstående utfordringer.
Den endelige uttalelsen, gitt onsdag den 6. februar, mangler noen detaljer, men i forhandlingen har det blant annet blitt stilt en rekke krav om å sikre at borgernes grunnleggende rettigheter – særlig for kvinner – vil bli beskyttet.
Deltakerne krevde også tillit for å utvide fredsforhandlingene, som hittil har vært mellom amerikanere og Taliban. Slike tiltak kan omfatte blant annet frigivelse av fanger som er eldre eller syke og fjerning av opprørernes navn fra sanksjonslister. I tillegg er tilbaketrekning av de amerikanske styrkene et stort ønske fra Taliban sin side. Omar Zakhilwal er tidligere afghansk ambassadør, og sa at Taliban har vist at de virkelig ønsker å få en slutt på krigen.
Kan bli ny krig – noe utenlandsk tilstedeværelse ønsket
Mange afghanere bekymrer seg for en slik fredsforhandling, og utfallet av dette kan føre til borgerkrig akkurat som det gjorde ved Sovjetunionens tilbaketrekning. Wahidullah Sabawoon tidligere kommanderende for de anti-sovjetiske islamistiske krigerne er kjent som Mujahedeen, og er også deltaker i Moskva-samtalene. Sabawoon sier at det ville ta tid å gjenoppbygge landet uten utenlandske tropper for å sikre et minstemål for sikkerhet.
Fawzia Koofi medlem av det afghanske parlamentet, håper at tilbaketrekningen vil gå sakte. Hun la til at hun håper på fortsatt «utenlandsk involvering» etter en tilbaketrekning, for å overvåke og bidra til å håndheve vilkårene i en avtale.
Norskafghanere holder pusten
Bekymring rundt fredsforhandlingene er stor blant mange afghanere i Norge – særlig de enslige, mindreårige asylsøkerne. Mange er redde for å bli sendt tilbake til farlige situasjoner i Afghanistan.
Dersom fredsforhandlingene lykkes, må de innebære forpliktelser til kvinners rettigheter, til ytringsfrihet, frie medier, og grunnleggende borgerrettigheter må respekteres og aksepteres. Er det et lite håp om fred i Afghanistan? Den politiske situasjonen i Afghanistan, og spørsmålene knyttet til fredsforhandlingene og fremtidig løsning er karakterisert av motsetninger og dilemmaer – og i mellomtiden holder afghanere i Norge pusten, og ber en liten bønn om fred.
