Foto: Ngjyra.com
Masud Gharahkhani er bekymret for at Norge nå får en politikk for større forskjeller. «Det norske folkets penger skal komme fellesskapet til gode, og ikke stå på en konto i Luxembourg», sier han.

Landet har nå fått en tydelig Høyre-regjering, med tydelig Høyre-politikk. Det betyr et klarere skille i norsk politikk. Høyrekreftene og kapitalkreftene er omforent. Det betyr en politikk for større forskjeller. Det betyr en politikk for mindre fellesskap. Det betyr en skattepolitikk som favoriserer den økonomiske eliten. Eliten skal berikes på bekostning av vanlige arbeidsfolk og fellesskapet. De 1000 rikeste skal få millioner i skattelette. Regningen må vanlige arbeidsfolk ta.

Det blir større forskjeller
Regjeringsplattformen til den nye Høyreregjeringen er klar. Det skal bli svenske tilstander i kommunene. Det betyr privatisering. Erfaringene fra Sverige viser at kvaliteten går ned og kostnadene opp. Det betyr at lommeboka styrer om man får god eller dårlig pleie og omsorg. Dette bryter med den norske modellen – at folk skal få det beste velferdstilbudet uavhengig av hvor de bor, uavhengig av hvor mye de tjener. I Stockholm er det bydeler som tilbyr mer enn 100 ulike aktører i pleie og omsorg, og det er et enormt stort og dyrt kontrollsystem.

Makten går til det økonomiske toppskiktet
Velferd handler ikke om å shoppe eller hvem som er flinkest til å markedsføre. Velferd handler ikke om å bygge opp et byråkrati – eller gjør det det? For Høyre og kapitalmakten handler det om nettopp dette. Det handler om å løfte makt og kapital fra fellesskapet til det økonomiske toppsjiktet. Det spiller heller ingen rolle om pengene havner i utlandet.

Velferd handler ikke om å shoppe eller hvem som er flinkest til å markedsføre.

Et nytt storkonsern kontrollerer nå 25% av privat omsorg i Norge. I Sverige har de tatt ut 2 mrd. kr i profitt fra fellesskapet og betalt usle 22.000 kr i skatt. Fellesskapets penger havner i et skatteparadis. Det er disse aktørene Høyre-regjeringen nå heier på.

AP vil ha valgfrihet for alle
Arbeiderpartiet heier på felleskapet, de som ikke underbetaler de ansatte med dårlig lønn og pensjon, og at norske folks penger kommer fellesskapet til gode og ikke på kontoer i Luxembourg. Vi heier på valgfrihet for alle. Vi heier på kommuner som setter de ansatte og innbyggerne i førersetet, og på de som tør og vil ta tilbudet tilbake til fellesskapet og satse på de ideelle.

Det er et klarere skille i norsk politikk enn på lenge – en høyreregjering som representerer kapitalmakt og privatisering, mot Arbeiderpartiet og sosialdemokratiet, som representerer vanlige arbeidsfolk, fellesskap og velferd for alle.