Foto: Privat
- Etiopiernes tapte sak - 18.09.2024
- Men til barnas beste er det ikke | Trude Hellesø - 25.09.2023
- De er, men finnes ikke | Trude Hellesø - 09.02.2023
«Jeg elsker barna mine, de er det viktigste for meg», sier Sirwan.
Vi er på Utlendingsinternatet på Trandum. Familiefaren som sitter foran oss, har mistet sin frihet. Nå, tre måneder senere, har også barna hans «mistet» sin far. 12. juni ble Sirwan, sammen med 19 andre irakiske asylsøkere, tvangsreturnert til Irak. Flere av disse er familiefedre.
På flukt igjen
Selv om myndighetene mener noe annet, er det ikke så lett å planlegge når det passer å få barn. Sirwan fortalte hvordan han i årevis pendlet mellom Solbakken Asylmottak i Florø og familien sin som bodde i Mastrevik cirka en time nord for Bergen. Sirwan er pappa til to små gutter, den yngste er ett år, den eldste tre år. Treåringen spurte alltid om ikke pappa kunne bli med hjem når han var på besøk.
Sirwan Abdullah Saleh, som i mai fylte 40 år og som Utlendingsnemnda (UNE) mener ikke trenger beskyttelse, fortalte om redselen for å bli utsatt for blodhevn i det landet han flyktet fra. Nå er Sirwan på flukt igjen, langt borte fra familien og til en høyst usikker skjebne.
Urimelig utvisning
Når foreldre bryter utlendingsloven har flere partier, deriblant SV, Rødt og KrF foreslått andre reaksjonsformer enn utvisning. På landsmøtet i vår gikk også Ap inn for at barn ikke må skilles fra sine foreldre. I stedet for utvisning må det åpnes for alternative sanksjonsformer, mener partiene. Flere tar til orde for at sakene må stilles i bero inntil man får en tydelig avklaring fra regjeringen, men da saken ble behandlet på Stortinget stemte Sp imot.
I spørretimen på Stortinget 12. mai svarte justisminister Emilie Mehl slik på et spørsmål fra Tobias Drevland Lund (Rødt) om denne konkrete saken:
«Selv om hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i avveiningen, er det anerkjent at det ut fra en konkret vurdering kan være legitimt å legge like stor vekt på innvandringsregulerende hensyn».
I utvisningssaker hvor barn er involvert, ser vi ofte at praksis strider mot folks allmenne rettsoppfatning. I nærmiljøet og blant lokale politikere får Sirwan og familien mye støtte. Det store engasjementet tydeliggjør hvor urimelig utvisningen av Sirwan oppleves for mange.
Norge kan dømmes i menneskerettighetsdomstol
Ketil Hindenes, fra Mennesker i Limbo i Bergen, sier han er rystet over behandlingen Sirwan har blitt utsatt for. Han forteller at Sirwan var sterkt dehydrert og måtte få væske intravenøst under reisen. «Papirløse» lever nå i frykt på Vestlandet, i fylkeskommunen som har gått i bresjen for en mer human politikk og bedre rettigheter for papirløse.
I Klassekampen 15. mai deler 16 år gamle Selma sin historie. Hun setter ord på savnet etter at hennes far, Ahmed ble tvangsreturnert, også han for ha brutt utlendingsloven. Nå kan de bare treffes en gang iblant på skjerm. Hun forteller om store psykiske belastninger og at det er traumatisk for barn når familien blir splittet på denne måten.
Bauman-rapporten som kom i 2022 på oppdrag fra regjeringa, er tydelig på at det haster å få på plass muligheter for mer lempelige inngrep i disse sakene. Hvis ikke det skjer, mener utvalget at Norge kan bli dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Sønderknust familie
Etter 18 år i Norge er Sirwan utvist fra det landet han er sterkest knyttet til. Konsekvensene av den strenge politikken som føres er at barn og unge blir fratatt en av sine mest grunnleggende rettigheter, retten til et familieliv. Det er barna som betaler den høyeste prisen, og risikoen er stor for at de blir preget for livet.
Hjemme i Austrheim sitter en sønderknust familie, ingen vet når Bjørg og guttene får se Sirwan igjen. Kan regjeringa og våre politikere virkelig ha slike saker på sin samvittighet?
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
