Foto: Wikimedia Commons
Statistikken gjennom årrekker tyder på at kriminaliteten er høyere blant innvandrerungdommer enn i den øvrige befolkningen. Flere rapporter og uttalelser fra politiet i det siste tyder også på at kriminalitet i Oslo er økende blant ungdommer med innvandrerbakgrunn.
Fritid ledet av konservative muslimer
At innvandrergrupper er overrepresenterte i kriminalstatistikken betyr selvfølgelig ikke at disse er født kriminelle, enn si at de tar med seg kriminalitet til landet. Vi må forstå at det er en slags helhetlig utgave av hele samfunnet som skaper kriminaliteten, samt at det er sammensatte årsaker til at en gruppe av befolkningen er overrepresentert i denne statistikken.
For det er i mange tilfeller snakk om ungdommer som er født og oppvokst i Norge og trolig er andre eller tredje generasjons innvandrere. De bor gjerne i Oslos østlige bydeler og kommer ofte fra familier med dårlig økonomi. I tillegg tilbringer de kanskje tid i utsatte miljøer og på disse miljøenes samlingssteder i nærmiljøet.
Mange organiserte aktiviteter og mange av samlingsstedene øst i Oslo er underlagt en moske eller en muslimsk organisasjon. Urovekkende mange av disse er nettverk som drives av konservative muslimer.
Et symptom på økonomiske forskjeller
Ungdommer fra familier med svak økonomi, som gjerne sliter med å tilegne seg økonomiske goder i et ellers velstående samfunn som Norge, er i tillegg en ekstra sårbar gruppe som står i faresonen for å havne i det kriminelle miljøet. Økonomi er i det hele tatt et viktig element i prosessen som skaper kriminalitet blant ungdommer med innvandrerbakgrunn.
Ser vi på statistikken, er de fleste av forbrytelsene begått av ungdommer med innvandrerbakgrunn av kategoriene vinningskriminalitet og ran. De begår altså kriminelle handlinger for å skaffe seg økonomiske goder. Dette er et symptom på en høyst reell økonomisk ulikhet i et ellers velstående og rikt samfunn hvor avstanden mellom rike og fattige blir stadig større.
Dysfunksjonelt lovverk skyver de svakeste vekk
Storsamfunnet og myndighetene bærer på et ansvar for å legge til rette og sørge for at denne avstanden ikke øker mer eller, i beste fall, å gjøre gapet mindre. Arbeidsmarkedet burde senke kravene for varig tilknytning til arbeidslivet og gi bedre muligheter til innvandrere som har høye kvalifikasjoner men sliter med å komme inn i arbeidslivet på grunn av de unødvendig høye språkkravene. Og vi trenger bedre arbeidsvilkår i lavtlønnet arbeid for å forhindre at disse arbeidstakere havner utenfor arbeidslivet og bli til permanente trygdemottakere.
Når myndighetene tar imot flyktninger i stort omfang, burde det legges til rette for at de skal komme lettere og raskere ut i arbeid eller utdanning. Når omstendighetene ikke er på plass for å trekke nye nordmenn inn i fellesskapet og arbeidslivet, er det selvfølgelig andre krefter som står og venter på å ta dem til seg.
Når omstendighetene ikke er på plass for å trekke nye nordmenn inn i fellesskapet og arbeidslivet, er det selvfølgelig andre krefter som står og venter på å ta dem til seg.
Slik blir de trukket inn i miljøer og grupper som klarer å fylle tomrommene deres og tilby dem tilhørighet og trygghet i eget miljø. Samfunnets alt for strenge regler og de unødvendige høye kravene på arbeidsmarkedet, som videre fører til et større og større økonomisk gap mellom ulike grupper av samfunnet, fungerer som push-faktor og dytter de svakstilte ut av fellesskapet.
Norske myndigheter må våkne
Årsakene til økende kriminalitet blant unge innvandrere er altså sammensatte, og økonomi og negative holdninger til storsamfunnet – forståelig nok – er sentralt. Unge fra innvandrerfamilier med svak økonomi tiltrekkes mot aktivitetene som tilbys av moskeer og dertil hørende organisasjoner som ofte kommer med tilpasset tilbud og aktiviteter.
Gjennom disse aktivitetene serveres også muslimske, konservative verdier og holdninger via imamer, der enkelte er lønnet av utenlandske organisasjoner, herunder muslimske autoritære regimer. Deres agenda korresponderer ikke nødvendigvis med det som er best for en norskfødt muslim i 2023.
Når tidligere statsminister, Kjell Magne Bondevik, skal ha mottatt 13 millioner kroner fra organisasjonen Muslim World League, knyttet til det saudiarabiske regimet, burde vi ikke da stille spørsmålstegn ved hva formålet med slike investeringer er?
Utenlandske krefter investerer i konservative muslimske organisasjoner for å drive moskeene i Norge, og sammen med statlige støtte får disse moskeene praktisere verdier som klart er i klar strid med norske verdier, hvilket igjen setter sårbare muslimer med innvandrerbakgrunn opp imot storsamfunnet. Konservative aktører som Islam Net vinner på dette, og kan fortsette å forkynne agendaer mot homofile, for kjønnssegregering og annet tankegods som ikke lar seg forene med det samfunnet de sårbare ungdommene skal bli en del av.
Det er bare et spørsmål om tid før også Norge havner i samme uføre som Sverige er i nå.
Norske myndigheter må våkne og ta praktiske grep før det er for sent. Ikke la de konservative kreftene utnytte våre ungdommer med midlene i et demokratisk land for å kjempe ned demokratiske prinsipper.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
