Foto: Kai Erik Westergaard, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)
Senterpartiets Almir Martin var tilstede på lanseringen på Literaturhuset, mandag den 25. september, av en rapport om undervisning rettet mot barn i norske moskéer. Dersom Martin, som har bakgrunn som integreringsrådgiver, synes det er positivt at Rabita inviterer storsamfunnet inn i moskéen, skjuler han det svært godt.
Lite undervisning om religiøs praksis – verken haram, halal eller kosher
I stedet velger han i Nettavisen den 28. september å trekke ut noen enkeltsitater fra en tale ved en fredagsbønn, holdt av bønneleder Jonas Storm, og tolker dem i et mest mulig negativt og mistenkeliggjørende lys. Dette forteller han også mer om i en Utrop-sak den 2. oktober.
Spørsmålet bønneleder reflekterte over var hvordan man som foreldre kan hjelpe barna til å bevare sin muslimske tradisjon selv om man er minoritet. Storm slo fast at dette må skje ved å finne en balanse mellom påvirkningen barna eksponeres for i ulike miljøer og sammenhenger.
Som et særlig problematisk eksempel trekker Martin frem et sitat hvor bønnelederen fastslår at man ikke lærer om halal og haram i den norske skolen. Det at muslimske barn ikke får opplæring i islamsk tradisjon i skolen er imidlertid ikke en mening, det er et faktum.
Det er for øvrig noe norske muslimer har til felles med våre venner i andre tros- og livssynssamfunn i Norge. Jødiske foreldre kan for eksempel ikke forvente at deres barn lærer om kosher-regler på skolen. Den jobben må de ta selv og det er helt naturlig.
I det mangfoldige Norge ville det vært fullstendig umulig for den norske skolen å lære barna opp i alle de ulike religionene og livssynene som finnes.
Det er en islamsk plikt å delta i samfunnet vi lever i
Dette omtaler Martin som «kulturelt apartheid». Han skriver videre: «Man kan argumentere med at Rabita og ICC-moskeen ikke verdsetter det norske fellesskapet og de sekulære verdiene – med unntak av religionsfriheten.».
Det er ekstrem ordbruk og svært krenkende beskyldninger. Rabita er en moské som engasjerer seg aktivt i lokalmiljøet og deltar i mange ulike typer samarbeid, både med myndighetene, andre organisasjoner og med andre tros- og livssynssamfunn.
Vi opplever ikke at det å praktisere vår tro står i konflikt med integreringsarbeidet, men at integreringen tvert imot kan forankres i religion […]
Rabita har en uttalt visjon om åpenhet. I alle år har vi bistått forskere med tilgang til informanter og samarbeidet tett med myndighetene. Vi mener det er en islamsk plikt å delta aktivt og bidra positivt i samfunnet vi lever i. Budskapet fra våre bønneledere til våre medlemmer er å integrere seg med hensyn til både arbeid, språk, holdninger og verdier. De nøyer seg ikke med å forkynne dette budskapet, men demonstrerer det også selv i praksis.
Ikke bedre integrert av å spise svinekjøtt og drikke alkohol
Det er åpenbart ikke godt nok for Martin. Forklaringen er kanskje å finne i den tilsynelatende skuffelsen han uttrykker over at muslimer ikke blir mindre muslimske med tiden: «Mer botid i Norge fører ikke nødvendigvis til mindre religiøsitet, som man først antok.»
Dersom muslimer må gi slipp på sin religion for å tilfredsstille Martin, er vi nødt til å skuffe ham. Slik vi ser det er det imidlertid ingen motsetning mellom å være en god norsk borger og en god muslim. Motsatt er det ingenting som tilsier at en muslim som avstår fra å følge sin tradisjon, og begynner å spise svinekjøtt eller drikke alkohol, av den grunn blir en bedre og mer integrert borger.
Religion kan styrke integrering
At Martin synes å mene at det er uheldig at muslimer i Norge holder fast på sin religion har han rett til å mene. Det er imidlertid ytterst problematisk å bruke grunnløse beskyldninger mot Rabita, om segregering og «kulturelt apartheid», for å overbevise folk om at samfunnet ville vært bedre tjent med muslimer som ikke var så muslimske.
Gitt at Norge er et livssynsåpent samfunn, hvor alle har rett til å praktisere sin religion eller sitt livssyn, er det Martins innstilling som fremstår som både problematisk og bekymringsfull.
Rabita, og våre medlemmer, er i aller høyeste grad en del av det norske fellesskapet. Vi er norske muslimer som både elsker Norge, demokratiet, 17. mai og Kongen – samtidig som vi elsker islam, Koranen og Profeten Mohammad (fred være med ham). Vi opplever ikke at det å praktisere vår tro står i konflikt med integreringsarbeidet, men at integreringen tvert imot kan forankres i religion, når det kommer til å formidle holdninger og verdier som toleranse, gjensidig respekt, forståelse og motivasjon for å være positive engasjerte medborgere av et større samfunn.
Vi inviterer Almir Martin til å besøke oss og bli kjent med oss, i stedet for å svartmale oss på helt gale premisser. Om ikke annet vil han da bli i stand til å svartmale oss på et mer informert grunnlag.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
