Foto: Wikimedia Commons
Stavanger Innvandrerråd ble etablert av Stavanger kommune i 1995, som den første av sitt slag i Norge. Tanken var at rådet skulle være rådgivende og veiledende til kommunen for saker som gjaldt befolkning med minoritetsbakgrunn. Gjennom årene har innvandrerrådet hatt mange saker til behandling innen helse og velferd.
De fleste sakene var dog allerede ferdig- eller nesten ferdigbehandlet før de havnet i rådet. Uansett ble rådet av mange sett som et alibi for kommunen og ikke som en virkelig samarbeidspartner. «Man har det, men trenger ikke å høre på det de sier», har vært en gjennomgående holdning. Og har man spurt dem til råds, trenger man ikke ta hensyn til svaret.
Ikke kontaktet i saker som angår innvandrerbefolkningen
Innvandrerrådet burde bli opprettet som en høringsinstans, men i stedet ble det gjort til en «pynteorganisasjon» på kommunens kart. Rådet er i stor grad uten ansvar, innflytelse eller påvirkning på administrasjonen eller politikere.
Rollen som opprinnelig ble tildelt rådet viser seg å være misbrukt på samme måte som selve rådet. Den siste fireårsperioden viser enda tydeligere at innvandrerrådet i kommunen er blitt behandlet som et nødvendig onde som eksisterer mest for sin egen eksistens. Helt siden etableringen av rådet ble det meldt misnøye rundt aktivitetsformen fra begge sider. Misnøyen var avhengig av hvilke mennesker den ble uttrykt av og i forbindelse med hvilke saker. Og vi ser nå at rådet ofte ikke er blitt tatt på alvor.
Innvandrerrådet er ikke blitt informert eller invitert til arrangementer i forbindelse med minoritetsbefolkningen. Prosjekter arrangert av Stavanger kommune ble startet uten representanter fra innvandrerrådet selv om det var snakk om arrangementer som i aller høyeste grad angikk innvandrerbefolkningen, så som kommunens «Leve hele livet»-initiativ.
Innvandrerrådet ikke ønsket
Initiativet Dialogforum for integrering og mangfold er i stedet stablet på bena uten at det er tydelig hva det skal brukes til. Forumet, styrt av en arbeidsgruppe bestående av innvandrerrådet, frivillige og ledere fra bydelsutvalget, har dog konstruert og gjennomført en undersøkelse i befolkningen i Stavanger angående rasisme og trakassering. Svarene som ble mottatt ga oss en pekepinn om virkelige forhold rundt minoritetsbefolkningen. Situasjonen er ikke så bra som man kunne ønske seg. Vi har fortsatt en vei å gå.
Undersøkelsen ble levert og behandlet av bystyret og like etter begynte redusering av innvandrerrådets rolle i prosessen. Administrasjonen i kommunen og noen av politikerne begynte å snakke ned viktigheten av rådets arbeid. Det ble foreslått å oppløse rådet siden Dialogforum da var etablert. Det påstås også at rådet gjør en dårlig jobb, mens Dialogforum er mer effektivt og utfører alle oppgaver som administrasjonen ønsker seg. Ingen tok høyde for de nesten 30 årene med arbeid i rådet, alle behandlede saker og alle forslag som kom fra rådet – ei heller forslagene som ikke ble lyttet til, om enn av stor verdi. Alt det som er jobbet med ble glemt eller redusert i verdi.
Minoritetsbefolkning uten representasjon
Det kan dog stemme at innvandrerrådet i sin nåværende form nok er en smule utdatert. Mye har skjedd siden rådet ble opprettet i 1995. For det første har antall innbyggere med minoritetsbakgrunn økt, til cirka 24 prosent i 2023. Det er også flere og flere andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere, og antallet eldre innvandrere vokser også.
Utfordringer og type saker har også fått en annen form. Det er flere og flere innvandrere som er blitt akademikere og deres behov skal også tas høyde for. De ønsker mer innflytelse, men har lite representasjon i by- og kommunestyre.
Innvandrerrådet må bli en ekte representant for byens minoritetsbefolkning.
Det er ingen tvil om at innvandrerrådet trenger endring. Vi må være synligere og få større handlekraft. En fjerdedel av Stavangers innbyggere har minoritetsbakgrunn, så det skulle bare mangle. Slik det er nå er innvandrerrådet det eneste organet som kan representere de med minoritetsbakgrunn, men rådet er fortsatt lite kjent og lite prioritert. Det finnes heller ikke mye informasjon om rådet på nettet, og det som finnes er bare på norsk. Slik blir minoritetsbefolkningen stående uten representasjon og uten noen å henvende seg til.
Trenger en stødig samarbeidspartner for minoritetsbefolkningen
Integreringsprosessen er mye omtalt i mediene og av politikere, men det snakkes lite om at denne prosessen går begge veier og også er et ansvar som må bæres av etnisk norske.
«Vi» må innse at naboen vår ikke lenger heter Ole, Kari, Rolf eller Brit, men kan hete Mohammed, Ping, Jarek, eller et annet navn fra en av de 188 nasjoner som er bosatt i Stavanger. Vi sier ikke bare «god morgen» men også «subax», «wanaagsan», «Buổi sáng tốt lành», «dobry dzien», og andre hilsener på forskjellige språk.
Integreringsprosessen er en vanskelig og komplisert affære. En ting er helt sikkert – til en godt gjennomført integreringsprosess trenger man en sterk og kompetansersik representasjon hentet fra minoritetsbefolkningen. Og her ligger trolig kjernen av rollen Innvandrerrådet i Stavanger, og i andre byer, bør ha.
Rådet skulle ikke være et mangfoldsalibi for politikere og administrasjon, men en reell representasjon for minoritetsinnbyggere og en ekte samarbeidspartner i arbeidet med å styre byen. Slik kan vi kanskje få en større andel av hjemmesitterne til å engasjere seg i samfunnet, delta i lokalvalg, stille i valget, ta framtiden i sine egne hender, så å si.
En bønn for fremtidens innvandrerråd
Først må minoritetsbefolkningen føle på kroppen at de betyr noe og at det finnes noen som hører på dem.
Innvandrerrådet må bli en ekte representant for byens minoritetsbefolkning. Det hjelper ikke å skape et råd uten reell innflytelse og handlekraft.
Som representant for nesten en fjerdedel av byens befolkning, burde også rådets leder – i øyeblikket undertegnede, men nye skal komme – ha plass i bystyret. Rådet må få flere saker til behandling. Det er ikke bare helse og velferd som er viktig for innvandrere. Emner som sosialtjenester, kultur og fritid, næring og arbeidsliv interesserer dem også.
De er en del av samfunnet og alt som angår majoriteten angår også minoritetene. Rådet må også få lov til å legge fram for bystyret sine egne saker og utfordringer som gjelder deres interesser. Rådet må være hørt og tatt hensyn til så det blir en reell representant for minoritetsbyggerne. Blås nytt liv i innvandrerrådene!
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
