- Høyre tyner menneskerettighetene - 05.07.2020
- – Høyres Ove Trellevik tar feil - 17.04.2020
- Høyre vil ofre asylretten - 21.03.2020
Den 18. februar brakte Utrop saken som beskriver hvordan UDI ønsker å la nye aktører drive asylmottak i Norge. Ann-Magrit Austenå gir her sin vurdering av forslaget.
Forutsigbarhet i politiske rammebetingelser, kompetanse, erfaring og engasjement for asylsøkere og deres situasjon er viktig for best mulig mottaksdrift. Kjernekompetanse bør ivaretas og lavpris-risikovillighet begrenses i størst mulig grad – av hensyn til beboerne i mottak.
Allerede i 2011 foreslo et offentlig utvalg, ledet av tidligere både kommunal- og finansminister Gunnar Berge, at det ble innført en «grunnstamme med mottak som har lengre avtaleperioder og lengre oppsigelsestid». I utredningen NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom begrunner Berge-utvalget sitt forslag med nettopp behovet for å forhindre at viktig kompetanse på mottaksdrift forsvinner i perioder med nedbygging av mottaksplasser.
Det er viktig at operatørene for mottaksdrift, får lengre kontraktsperioder enn i dag.
Berge-utvalget påpekte at de ulike driftsoperatører har hver sine fortrinn og anbefalte videreføring av en sammensatt gruppe driftsoperatører; kommunale, ideelle og private. Utvalget advarte mot en situasjon med for sterk kommersialisering av mottaksdrift, hvor kommunale og frivillige organisasjoner står for driften av en for liten andel av mottakene.
Forutsigbarhet er avgjørende
NOAS har gode erfaringer fra samarbeid med alle tre typer av mottaksoperatører. For et best mulig samspill mellom mottak, beboere, kommune, lokalt næringsliv og lokal frivillighet, er det viktig med forutsigbarhet i politiske rammebetingelser, langsiktige eiere og lokale mottaksledere med god forståelse for både lokale forhold og asylsøkeres spesielle situasjon. Best mulig kvalitet sikres når mottaksledelse har en tydelig verdiforankring i sitt medansvar for livssituasjonen for en svært sammensatt – og til dels sårbar – gruppe beboere.
NOAS ser positivt på at UDI nå tar initiativ til at forskjellige typer driftsoperatører; kommuner, private aktører og ideelle organisasjoner kan få rammeavtaler for mulige driftsoppdrag med UDI. Det er samtidig viktig at de operatørene som får oppdrag om mottaksdrift, får lengre kontraktsperioder enn de har i dag.
På vakt overfor tiltak som skal skremme folk fra Norge
Men skal UDI og operatørene lykkes best mulig, er det avgjørende hvilke politiske rammebetingelser som legges for mottaksdrift. NOAS har de siste årene sett en ødeleggende vilje til symbolpolitiske tiltak, som har som eneste formål å signalisere til mennesker på flukt at Norge ikke er et attraktivt land for asylsøkere.
Slike symbolpolitiske innstrammingstiltak gjør livet vanskeligere for asylsøkere og hemmer integrering av mennesker som i stor grad får opphold og skal bli i landet. De siste tre årene har vi hatt rekordlave ankomster til Norge, samtidig som rundt 70 prosent av asylsøkerne har fått opphold. Innstramminger som ekstremt lave satser for økonomisk støtte til mottaksbeboere medfører registrerte tilfeller av sult blant barnefamilier i mottak med selvhushold. En studie fra OsloMet i 2018 viste at ni av ti mottaksbeboere sier de ikke har tilgang til nok, trygg og næringsrik mat over tid. 20 prosent av barnefamiliene opplevde at barna deres sulter. På samme måte bidrar en nær halvering av antall norsktimer i mottak bare negativt til passivisering og hemmer integrering.
Kompetanse krever tid
God mottaksdrift er først og fremst et politisk ansvar: Både hvilke politiske rammebetingelser som gis for dagligliv i mottak og hvilke føringer som legges på Utlendingsdirektoratet, UDI, for hvor sterkt pris skal vektes i forhold til andre faktorer som kompetanse, erfaring og engasjement for en best mulig livs-situasjon for mottaksbeboere. Kompetente ledere og medarbeidere med erfaring fra mottaksdrift krever mer lønnsmidler enn nyrekrutterte, «ferske» medarbeidere på feltet. Lønns- og personalutgifter utgjør en stor andel av mottakenes driftsbudsjett.
God rolle- og samfunnsforståelse er viktig for et best mulig samspill mellom mottak, kommune, næringsliv og lokal frivillighet. Dette er kompetanser og erfaringer som utvikles over tid – og som i liten grad kan hentes inn gjennom kortsiktig testing av ulike lavpristilbud.