Foto: Wikimedia Commons
Opprinnelig versjon av denne teksten ble opprinnelig publisert i YmseZine den 6. oktober, og denne justerte utgaven publiseres i Utrop etter avtale med skribenten og YmseZine.
Det ville være å skru tida tilbake til de brutale fornorskningsprosessene overfor urbefolkningen og nasjonale minoriteter, om Norge forbyr visse grupper i befolkningen «å pule», for å bruke Assad Nasirs begrep. Et annet ord for det samme er å få barn sammen, og barn kan man få uten å være gift. Men er det reproduksjon lovforslaget handler om?
Svaret er både nei og ja. Min analyse er den samme i dag som i 2011. Da disputerte jeg ved det medisinske fakultet etter å ha gjennomført en omfattende studie av genetisk veiledning av 35 par med pakistansk bakgrunn, og tilbrakt mye tid i Pakistan for å studere den samme tematikken.
Ønsker å begrense innvandring – pakker det inn i bekymring for barns helse
Ett av kapitlene i doktorgradsavhandlingen min handler om mediedebatten rundt søskenbarnekteskap og syke barn (gjennom 11 år), hvor det var tydelig at et lovforbud først og fremst har handlet om å begrense innvandringen fra visse land.
Det var nemlig i forbindelse med ny utlendingslov at diskusjonen om et lovforbud kom opp igjen etter at det private forslaget fra tre stortingspolitikere i Frp i 2005, ikke fikk gehør, og ikke i ekteskapsloven som det nå gjelder.
Den gang som nå ser jeg ikke snurten av omsorg for familier som rammes, ei heller for barns helse. Da som nå, lurer tematikken om tvangsekteskap og sosial kontroll i overflaten, men forskningen støtter ikke at et lovforbud, verken når det gjelder barns helse eller de to andre temaene, vil ha annet enn marginal effekt.
Derfor mener jeg at lovforslaget som den 30. september ble fremmet av barne- og familiedepartementet, etter å ha vært sendt på høring i slutten av juni, fortsatt handler om innvandringsbegrensende tiltak og er ren symbolpolitikk.
Ikke et folkehelseproblem
Når jeg også svarer ja til om det handler om reproduksjon, vil jeg svare med et sitat fra doktorgradsavhandlingen min:
«Å forby søskenbarn å gifte seg kan forstås som en umyndiggjøring av voksne menneskers privatliv, eller som en paternalistisk holdning, der det kan se ut til at det er samfunnsmessige, dvs. eugeniske aspekter, som trer frem ved at spesifikke befolkningsgruppers reproduksjon skal kontrolleres med den hensikt at de ikke skal føde syke barn. Dette til tross for at ulike faggrupper på området (som Folkehelseinstituttet og genetikere) ikke går inn for et forbud, og f.eks. Verdens helseorganisasjon og March of Dimes Foundation anbefaler andre strategier» (side 123-24 i Sajjad 2011).
De to organisasjonene, og internasjonale eksperter på området, går inn for å øke folks tilgang til kunnskap slik at de kan ta best mulige valg for egne liv. Det gjør også vi tre som har skrevet en rekke innlegg i aviser siden 2006 (legene og professorene Chaudhry og Heiberg, og jeg). I Norge står nemlig retten til selvbestemmelse sterkt, men ved et lovforbud vil selvbestemmelsen bli borte.
Da som nå, lurer tematikken om tvangsekteskap og sosial kontroll i overflaten, men forskningen støtter ikke at et lovforbud, verken når det gjelder barns helse eller de to andre temaene, vil ha annet enn marginal effekt.
Jeg skrev også:
«Debatten viser et fravær av engasjement fra helsemyndighetenes side, noe de pakistansknorske miljøene har merket seg. Hadde helsemyndighetene og funksjonshemmedes interesseorganisasjoner engasjert seg, ville debatten antakelig sett annerledes ut.»
Men hvorfor har ikke helsemyndighetene engasjert seg? Blant annet fordi det ikke handler om et folkehelseproblem. Et folkehelseproblem er større i omfang.
Selv om de barna og familiene som rammes, kan oppleve livet som vanskelig og med mange utfordringer, vil et lovforbud mot en pardannelse (ekteskap) ikke ha den virkningen som mange hevder – de bruker bevisst prosenter og ikke absolutte tall, og da blir omfanget tilsynelatende enormt. Jeg mener altså at mange av dem som har deltatt i mediedebatten og politiske prosesser, misbruker tallene når de snakker om «dobbelt så mange» og ikke absolutte tall.
Alkohol og tobakk gir større utslag på svangerskapet
For hva handler tallene om? Dette skriver Norsk forening for medisinsk genetikk (Legeforeningen) i sitt høringssvar til departementet: «Av de 8,4 barna med medfødte misdannelser der foreldrene er søskenbarn, er det kun 4,5 tilfeller som kan tilskrives at foreldre er søskenbarn. Av 2000 barn som fødes med medfødte misdannelser hvert år i Norge er 4-5 barn et lite antall, og ikke et folkehelseproblem.» Mange medfødte misdannelser/ funksjonsnedsettelser/tilstander har altså andre årsaker enn slektskap blant foreldre.
Det beste er likevel å finne en partner som man ikke er i slekt med, men uten at det begrenses av et ekteskapsforbud. De aller fleste får friske barn, men forskningen fra Folkehelseinstituttet viser også en økt sykelighet gjennom hele livsløpet når foreldrene er søskenbarn. Søskenbarn deler mer arvemateriale enn de som ikke er i slekt. Dessuten opptrer arvelige tilstander blant visse familier, i for eksempel pakistanske familier, på grunn av slektskapsbaserte ekteskap over tid. I befolkninger som ikke har en slik tradisjon, opptrer de tilfeldig. Svangerskapsdiabetes hos mor, samt bruk av tobakk og alkohol, og å få barn som «eldre», kan også forbys, med større effekt på utfallet av svangerskapet, men vil neppe foreslås.
Se for øvrig følgende lenker:
Debattinnlegg av Torunn Arntsen Sajjad, Farrukh Abbas Chaudhry og Arvid Heiberg i Aftenposten 9. september 2023: Foreldede data (aftenposten.no)
Høringsinnspill til Barne- og familiedepartementet, september 2023 fra Arvid Heiberg, Farrukh Abbas Chaudhry og Torunn Arntsen Sajjad:
https://www.regjeringen.no/contentassets/22d76293b1604740b76745317bcb3085/inn.pdf?uid=INN
Sajjad. T.A. (2020) Behov for veiledning om genetikk ved ekteskap i nær slekt. Utrop nettutgave 19.05. https://www.utrop.no/plenum/ytringer/216880/
Sajjad, T.A. (2011) En kritisk analyse av begrepet stigma knyttet til debatten om ekteskap mellom slektninger. Michael Quarterly, Vol.8. nr. 4:4545-560.:
En kritisk analyse av begrepet stigma knyttet til debatten om ekteskap mellom slektninger | Tidsskriftet Michael (michaeljournal.no)
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
