– Mens Norges politikere kappes om å fordømme Hamas mest mulig, har verken regjeringen eller de borgerlige partiene fordømt Israel, skriver artikkelforfatteren. Her fra et sykehus i Gaza etter et israelsk bombeangrep.
Foto: Wikimedia Commons
Politikere og medier i Norge har landet på uhemmet støtte til Israel. Det gagner ikke langvarig fred, skriver Qasim Ali i dette innlegget.
Qasim Ali
Latest posts by Qasim Ali (see all)

Mediedekningen og maktelitens Israel-støtte bekrefter at israelske liv betyr mer enn palestinske, og at den volden som betyr noe er den Israel utsettes for. Og Norges politikere kjøper dette narrativet.

Israel har forsøkt å skape aksept for krig mot Gaza ved å sette villedende likhetstegn mellom Hamas og IS, samt mellom angrepene i Israel den 7. oktober og USAs 11. september 2001. De har dessuten fått fore verdens ledere og medier med uverfiserte påstander. Fabrikerte nyheter om voldtekt og halshugging av babyer har funnet veien inn i utspillene til den amerikanske presidenten, den britiske innenriksministeren og norske opinionsdannere. 

Stille fra Norges politikere om israelsk vold

Mange vestlige medier, kommentatorer og politikere har ukritisk reprodusert okkupanten Israels narrativer om at de har en ubestridelig rett til å forsvare seg, og at det var palestinerne som startet eskaleringen. Slik har de i praksis gitt Israel grønt lys til folkemord: Ved ensidig å fordømme palestinsk side, har de gitt okkupasjonsmakten selvtillit til å forsvare og intensivere den politikken som har brakt oss dit vi er i dag.  Samtidig har de gitt inntrykk av at Israel ikke har noe annet valg enn å «svare» på Hamas sitt såkalt uprovoserte angrep. 

Mens Norges politikere kappes om å fordømme Hamas mest mulig, har verken regjeringen eller de borgerlige partiene fordømt Israel. Dette til tross at landet har en etno-fascistisk regjering som benytter en folkemordsretorikk overfor folket de okkuperer. Krf, Høyre og Frp har til og med tatt til orde for å revurdere eller kutte bistanden til de okkuperte områdene.

Medienes terminologi tegner unyansert bilde

Flere norske medier og journalister har gått apartheidregimets ærend. Hamas’ aksjoner beskrives med følelsesladde adjektiver som «blodig», «ondskapsfull», «bestialsk» og «grufull», samtidig som Israels handlinger simpelthen karakteriseres som en «respons», «svar» eller «motangrep». Og mens Hamas’ politiske fanger omtales som gisler, er det grunn til å spørre hvorfor de 2 millioner innesperrede menneskene på Gaza aldri betegnes som Israels gisler – hensikten med fangenskapet er jo i begge tilfeller å legge press på motparten. 

Videre er det pro-israelske narrativet tuftet på en informasjonsstrøm hvor israelsk lidelse gis mer oppmerksomhet enn palestinsk. I fete overskrifter står det «Vi blir slaktet» og «Som et nytt holocaust» når norske medier beretter om israelske perspektiver. Det faktum at Israel i løpet av uka har vært på drapstokt på den okkuperte Vestbredden og har forsynt fanatiske jødiske bosettere med våpen, har de færreste fått med seg. 

Medienes terminologi, inkonsistente begrepsbruk og skjeve fokus bidrar i sum til å fremstille palestinsk side som aggressor, frikjenne Israel for ansvar og rettferdiggjøre massakre på palestinere som en naturlig konsekvens. 

Solberg fremmer narrativ om ekstrem religiøs ideologi

Sannheten er at årsakssammenhengen er motsatt av det Tel Aviv hevder: Voldens rot er okkupasjonen, og palestinerne har i desperasjon reagert på en tiltakende etnisk rensing. Okkupantens grufulle vold har avlet frem grufull vold fra den okkuperte. I løpet av årets ni første måneder hadde Israel drept 230 palestinere, og bare i løpet av de seks første månedene fant det sted 1148 voldelige angrep begått av bosettere. Israelske styrker har gitt bosetterne hjelp til å stjele eiendom og utføre pogromer. Den palestinske FN-ambassadøren sier det derfor godt når han påpeker at hvis gjengjeldelsens logikk skal legges til grunn, vil mange palestinerne føle de har mye å gjengjelde. 

Flere norske medier og journalister har gått apartheidregimets ærend

Rasjonalet bak volden den 7. oktober er ifølge professor i sosiologi Muhannad Ayyash å minne verden om palestineres eksistens og rokke ved den internasjonale konsensusen om at Palestina er en tapt sak som kan ignoreres. Palestinerne har i årevis tryglet om solidaritet uten å få verdenssamfunnets støtte.  

Massakren av over 200 og lemlestelsen av 8000 fredelige demonstranter ved apartheidmuren ble ikke engang møtt med verbal fordømmelse fra den norske regjeringen. Dette er kontekst som forklarer Hamas’ vold, den rettferdiggjør den ikke: Palestinerne har i likhet med ukrainere rett til å utøve væpnet motstand, men denne retten er ikke betingelsesløs. Selv om palestinerne i motsetning til Israel mangler avanserte presisjonsvåpen, er kun militære mål legitime.  

Nå som mange snakker om å nedkjempe Hamas, er det viktig å ta innover seg følgende: Et bosetterkolonialistisk prosjekt som påtvinger millioner av mennesker daglig lidelse vil aldri bli bærekraftig. Selv om Hamas blir destruert som organisasjon, vil den anti-kolonialistiske ideologien de målbærer overleve. Dette burde vært en selvsagt innsikt, men dét er det dessverre ikke for ukritiske konsumenter av mainstream-medier og israelsk desinformasjon. Disse spiller på islamofobe forestillinger om religiøse arabere som iboende ekstreme. Her i Norge har Høyre-leder Erna Solbergs bidrag til debatten vært å fremholde at Hamas har en ekstrem religiøs ideologi.  

Norges politikere svikter

Det må understrekes at selv om man skulle akseptere premisset om at Hamas’ voldsbruk kom ut av det blå eller kan tilskrives islamismen, legaliserer ikke dette Israels kollektive avstraffelse av befolkningen på Gaza. Det øker imidlertid allmennhetens toleranse for israelsk voldsbruk. 

Dette gir det internasjonale samfunnet et stort ansvar. Flere land har respondert på Israels årelange statsterror med noe som er verre enn stillhet og straffefrihet, nemlig politisk, diplomatisk, finansiell og militær støtte. 

Selv om Israel åpent har proklamert at fokuset nå er på ødeleggelse snarere enn presisjon, fortsetter Vesten å stille seg bak landet. USA – som angivelig ikke har penger til gratis helsetjenester for egen befolkning – har plutselig mye bistand å tilby apartheidstaten Israel. 

Tyskland har stanset bistanden til palestinere og sender droner til Israel. Flere europeiske land har kriminalisert pro-palestinske markeringer. Dette er ikke bare et voldsomt angrep på ytringsfriheten, men også på fredelig motstandskamp. Straffefriheten og støtten baner vei for at et folkemord kan finne sted. Politikerne i Norge kan ikke lenger ignorere den sviktende etikken vi har sett i den uforbeholdne norske Israel-støtten den siste tiden – nå må de tørre å beskytte palestinerne fra Israels langvarige okkupasjon! 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER