– Minoritetssprålige elever som ikke har hatt engelsk tidligere blir tvunget til å skulle lære engelsk på et høyt nivå på bare ett eller to år i norsk videregående opplæring. På den tiden skal de erverve seg de samme kunnskapene i engelsk som sine medelever som har hatt engelsk i 10 år – hvis ikke risikerer de å ikke klare å bestå sin videregående utdannelse. Dette systemet er en stor urett, skriver artikkelforfatterne.
Foto: Wikimedia Commons
Elever som er nye i landet og aldri har hatt engelsk før, møter krav de umulig kan leve opp til, skriver Daniela Feistritzer og Elaine Gowie Fleischer i dette innlegget.
Daniela Feistritzer og Elaine Gowie-Fleischer
Latest posts by Daniela Feistritzer og Elaine Gowie-Fleischer (see all)

Læring, mestring, sosialisering og integrering går hånd i hånd i videregående opplæring. De siste tre år har både Elaine Gowie-Fleischer og jeg (Daniela Feistritzer) gått i bresjen for at det utarbeides en fullførbar læreplan for minoritetsspråklige elever med ingen eller begrenset engelskopplæring. Men læreplanen i engelsk for det første året på videregående skole (vg1) fortsetter å ødelegge elevenes framtid.

I strid med det viktige likhetsprinsippet

Som vi skrev den 5. januar i år, i Utrop-innlegget «Gi minoritetsspråklige elever en sjanse», er læreplanen i engelsk for vg1 fortsatt til hinder for at minoritetsspråklige elever med lite eller ingen engelskopplæring fra før av klarer å fullføre videregående opplæring (VGO). 

Læreplanen er nemlig utformet for elever som har hatt engelskopplæring i ti år. Og erfaring har vist at det er en utopisk målsetting for elever som ikke har hatt engelsk tidligere å skulle oppnå samme nivå i løpet av et år eller to, som de som har hatt engelsk i 10 år. 

Erfaringen har også vist at denne elevgruppen mottar ulike tilbud avhengig av hvilken skole de er elever ved. Tilbudet er avhengig av om den enkelte skolen har nok kunnskap om rettigheter knyttet til den særskilte tilretteleggingen disse elevene skal ha. Enkelte videregående skoler tilbyr engelskundervisning over flere år, mens andre ikke gjør det. Dette skaper forskjellsbehandling og strider fremdeles mot likhetsprinsippet som er grunnleggende for opplæringen i Norge.

Utdanningsdirektoratet: Kunnskapsløse og maktesløse

Vi lærere har i flere år prøvd å finne nye undervisningsmetoder og læringsmåter for å komme i mål med tilbudet elevene har krav på. Noen av oss har deltatt på videreutdanningskurs på universitetet. Der har vi fått høre at det tar syv år å lære et nytt språk, noe som bekreftet at vi sto overfor en utopisk oppgave.

Høsten 2021 redegjorde vi for dette problemet i et møte med Utdanningsdirektoratet (Udir). Udir fulgte opp våren 2023 ved å be samtlige videregående skoler delta i en spørreundersøkelse som var sendt til dem direkte. Men det var ikke før Gowie-Fleischer nevnte spørreundersøkelsen i sine to private Facebook-grupper, at lærere ble informert om den. 

Udir takket og vedkjente betydningen av å nå ut til lærere og skoleledere ved å bruke disse kanalene. Det er fint at Udir takker. Vi er imidlertid sterkt bekymret fordi det kan se ut til at Udir verken når direkte ut til de som jobber på feltet eller evner å forstå alvoret i situasjonen.

Mister motet

Det er også et etisk aspekt i denne saken. Vi ønsker å kunne innfri forventningene som denne elevgruppen har til oss og det norske skolesystemet. De forventer at vi veileder dem til å klare seg på skolen og til å lykkes i Norge. Mange elever er veldig skoleflinke, men vil kunne ende opp med en toer i standpunkt i engelsk, fordi det ikke er mulig å oppnå bedre resultater på så kort tid. Dette er også urimelig!

Mange elever er veldig skoleflinke, men vil kunne ende opp med en toer i standpunkt i engelsk, fordi det ikke er mulig å oppnå bedre resultater på så kort tid.

Denne elevgruppen starter i videregående opplæring i god tro om at de vil klare dette løpet, bare de jobber hardt nok. Erfaringen viser imidlertid at det allerede er krevende å henge med i alle fag som undervises på norsk, og at læreplanen i vg1 engelsk også legger sten til byrden. Det at elevene ikke har en sjanse til å mestre engelskfaget innenfor nåværende rammer kan påvirke elevenes mentale helse og motivasjon på en negativ måte. Noen blir frustrerte og sinte, mens andre er deprimerte og motløse. 

En umulig oppgave for lærerne

Det er mange lærere som over tid har engasjert seg i denne problematikken, og som har gitt uttrykk for sin frustrasjon i flere av våre underskriftskampanjer. Mange vil kunne kjenne seg igjen i utsagn som dette fra en lærer: 

«Jeg som engelsklærer for elever som har hatt kort botid i Norge før eksamen, har sett hvor utrolig vanskelig situasjonen er når de mangler muligheter for å lykkes i et rigid system, fordi de må ta eksamen i engelsk som er et fag de ikke har sjans til å få tilstrekkelig kompetanse i på så kort tid. Å late som om det er mulig å gi undervisning slik at elevene får tilstrekkelig kompetanse på ett eller noen få år, der vi i det norske skolesystemet underviser engelsk i 11 år før eksamen på vg1, er absurd.»

Det at vi skal late som om vi kan gjennomføre en umulig oppgave er ikke bare absurd, som denne læreren så fint beskriver, det er også svært belastende for oss, fører til slitasje og medfører at flere søker seg til andre jobber.

Udir gir lærere og elever en utopisk oppgave

En annen lærer beskrev det så treffende:

«Systemet, slik det er nå, er helt uholdbart. Det er helt urealistisk at de som kommer helt eller delvis uten engelskkunnskaper fra før skal kunne ta vg1-eksamen slik den er nå. Å forvente dette er å sette dem opp for å mislykkes og det gjør at man som lærer ikke kan gi elevene den opplæringen de trenger ut fra det utgangspunktet de har».

Vi kan vel alle underskrive på at det dreier seg om en alvorlig systemfeil når vi vet at det tar syv år å lære seg et nytt språk, hvorpå læreplanen krever at elevene skal klare dette i løpet av ett skoleår. Hvordan er det da mulig at Udir pålegger denne elevgruppen og oss lærere denne utopiske oppgaven?

Udir må ta affære

Den siste kommentaren vi deler er fra en lærer som er tydelig på at Udirs neglisjerende atferd kan sammenlignes med overgrep, og vi er enige:

«Jeg synes det er tilnærmet et overgrep å teste elever på bakgrunn av kompetanse de ikke har noen forutsetning for å ha. Med mastergrad i andrespråkslæring fortviler jeg over mangelen på kunnskap når det kommer til språklæring hos politikere. Elever som kommer hit har nok med å fokusere på et nytt språk, svært få hjerner har kapasitet til å lære to nye språk samtidig. Kravet er derfor umenneskelig og må endres. Eksponering for to språk går fint, men krav om å lære to er hjerteløst og viser null kunnskap om prosesser som skjer i hjernen ved språklæring.»

Udir, ta ansvar nå! 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER