Utrop bringer i samarbeid med Jussbuss en tekst hver måned, der jusstudenter bidrar med rettighetsopplysning og meningsartikler om aktuelle temaer innen utlendingsrett.
Når man tenker på en domstol, ser man gjerne for seg en rettssal med dommere, og advokater som taler sin klients sak. Ordet vekker tanker om rettferdighet, rettssikkerhet, upartiskhet og kontradiksjon. Viktige prinsipper som skal sikre gode og riktige avgjørelser.
Når Utlendingsnemnda (UNE) på egen nettside omtaler seg selv som et «sjølvstendig, uavhengig og domstolslignende organ», forventer man et klageorgan som fungerer som et godt alternativ til rettssystemet. Beskrivelsen av egen virksomhet vekker naturligvis en tiltro til at beslutningene som fattes, er fattet etter rettsstatens prinsipper, og at menneskene som klager er i gode hender.
Tynt grunnlag for å kalle UNE et «domstolslignende organ»
Beslutninger som treffes på utlendingsrettens område er noen av de mest inngripende forvaltningsreaksjonene som kan fattes overfor et menneske. Det handler om hvorvidt man kan fortsette livet sitt i Norge, det handler om statsborgerskap og tilhørighet, og det handler om hvorvidt datteren din skal få komme å bo med deg. Med tanke på viktigheten av UNEs ansvar burde betegnelsen «domstolslignende organ» tas på sterkeste alvor.
Det er en viktig rettssikkerhetsgaranti at klageorganet skal fungere som en domstol, med tanke på hvor få av sakene som havner hos UNE, som gir rett på fri rettshjelp. Det koster mye penger å ta saken sin til retten, og UNE er dermed for de fleste den siste muligheten til å få sin sak hørt og avgjort av en uavhengig og upartisk instans. De aller færreste sakene fra UNE havner i domstolsapparatet, noe UNE burde være glad for, med tanke på at nærmere halvparten av vedtakene som ble prøvd for retten i 2022 ble kjent ugyldige.
Utgangspunktet i utlendingsloven er at saker skal avgjøres i nemndmøte, bestående av en nemndleder og to uavhengige nemndmedlemmer. Dette utgangspunktet stemmer overens med det bildet man gjerne har av en domstol, og i dette ligger nok bakgrunnen for at UNE omtales som «et domstolslignende organ».
UNEs egne tall viser at kun 4,7 % av saker i 2022 ble behandlet i nemndmøte. At så få saker behandles i nemndmøte, til tross for at dette er hovedregelen, er svært problematisk. Realiteten blir at mange saker behandles skriftlig av nemndleder alene, uten at søker har fått mulighet til å møte opp og forklare seg. At 95,3 % av saker avgjøres uten nemndmøte tyder på at UNE ikke lever opp til beskrivelsen som «domstolslignende organ».
Saker skal behandles i nemndmøte – ikke av enkeltpersoner
Kontradiksjon er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp som må ivaretas av alle rettslige institusjoner. Kontradiksjon handler om at involverte parter skal gis muligheten til å forklare seg, og imøtegå de argumentene som er lagt frem mot seg, som man mener er feil.
Beslutninger som treffes på utlendingsrettens område er noen av de mest inngripende forvaltningsreaksjonene som kan fattes overfor et menneske.
I de aktuelle sakene er det gjerne kompliserte faktum, hvor små detaljer kan få avgjørende betydning for utfallet. Muligheten til selv å oppklare faktum og avklare tvilsspørsmål er dermed avgjørende for å sikre at avgjørelsene blir riktige og for å bevare tilliten til forvaltningen.
Videre, at saker behandles i nemndmøte med en nemndleder og to uavhengige nemndmedlemmer sikrer i større grad at de vurderingene som tas er grundige og upartiske. I forlengelse av dette vil nemndmøter i større grad sikre legitimiteten til vedtakene.
Den høye andelen vedtak fra UNE som blir omgjort av domstolene understreker ytterligere at det er behov for andre, og bedre rutiner, som i større grad belyser saken bedre før avgjørelsestidspunktet.
At de fleste vedtak som fattes av UNE kun bygger på skriftlighet og en enkeltpersons avgjørelser, er korresponderer dårlig med et «domstolslignende organ» som skal dømme i siste instans.
Det er på høy tid at vi får se en økning i antall saker som behandles i nemndmøte. Dette vil i større grad ivareta rettssikkerheten til utlendinger, og i større grad legitimere betegnelsen «domstolslignende organ».
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.