- Helge Lurås blåser i hundefløyten - 26.03.2019
Helge Lurås kommer med et «tilsvar» i Resett til vår artikkel i Bergens Tidende 12. mars. Hans tilsvar består ikke av annet enn personangrep. Det er selvsagt mulig at vi som skriver dette er noen forferdelige drittsekker, men det er irrelevant. Personangrep er alltid taperens strategi.
Resett er som kjent en blogg drevet av Lurås og redaksjonssjef Lars Akerhaug, og finansiert av rikfolk. Mens mange har påpekt at bloggen selv kommer med rasistiske og ulovlige hatytringer, inkludert en av oss, i en Utrop-teksttidligere i år, vil vi her fokusere på hvordan Lurås og Resett bruker bloggens kommentarfelt i sin reaksjonære kulturkrig.
Hundefløyte-prinsippet
Hva var det som provoserte Lurås? Vi påpekte i vårt innlegg at Resetts blogginnlegg fungerer etter hundefløyte-prinsippet, som er velkjent i politikkens verden og spesielt i fascismeforskningen.
Det er paradoksalt at Resett kan skrive om antisemittisme blant norske muslimer, men samtidig godtar jødehat i eget kommentarfelt.
Metoden er som følger: Som regel spiller Resett opp med en bloggpost som godt kan være innenfor lovens temmelig vide grenser, men gjerne inneholder grove angrep på den man vil ramme. En sier gjerne noe generelt hintende om en person eller en gruppe, noe som blir plukket opp og tatt videre av kommentarfeltet, som fylles raskt av rene kaskader av personangrep, oftest anonyme. I dette tilfellet var det dommere fra Bergen Tingrett som var nevnt ved navn nederst i et innlegg. Det virker tilforlatelig for de fleste av oss, men for gjengen i kommentarfeltet er det et tydelig signal om å ta kontakt med dommerne og trakassere dem.
Blant de få ikke-anonyme i kommentarfeltet denne gangen finner vi to som er dømt for nettmobbing i Norge. Alle disse kaller oss begge «nettroll». Det er vanlig at personer som selv bruker svært grove karakteristikker på nett, synes å ha en spesiell forkjærlighet for å kalle andre «nettroll», noe som er i tråd med det psykologiske fenomenet projeksjon. Lurås selv fremmet også påstander om psykisk sykdom mot en av oss. Det er en strategi for å sverte meningsmotstandere som var svært populær hos myndighetene i de gamle østblokkdiktaturene.
Kommentarfeltet gir rom for trakassering og av dommere
Resett har gjort et poeng av at en vil offentliggjøre navn på påtalejurister og dommere i saker om hatytringer der Resett enten ikke liker lovteksten og/eller selve dommen. Resetts egne ytringer er som regel ikke straffbare. Det de slipper gjennom i kommentarfeltet er en annen historie.
I kommentarfeltet under artikkelen hvor dommere i Bergen tingrett ble hengt ut etter å ha domfelt en eldre FrP-politiker for brudd på lovverket mot hatytringer – spesifikt for å skrive «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk» til samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali, flommet kommentarfeltet over av påstander om fagdommeren og hennes familie.
Resetts virksomhet er farlig, fordi den søker å diskreditere dommere og påtalejurister Resett ikke liker, og fordi bloggen i realiteten oppfordrer til trakassering og i siste instans vold mot dommere. I Bergen lever politikere med voldsalarm og med kulehull i familiehjemmets vegger. Det er en kjent sak innenfor psykologien hvordan dulgte oppfordringer som den vi har påpekt kan lede til angrep. Dette er noe som medieaktører flest vet om og forholder seg til.
Dommere: fritt vilt for Resett-mobben
Domstolene er en egen statsmakt, og deres integritet og ukrenkelighet er en helt sentral del av rettsstatens fungering, noe både Dommerforeningen og Domstoladministrasjonen, samt fremstående jurister har påpekt.Ved å tilskynde og tillate åpenlys hets og trusler mot dommeren og hennes familie, sender Helge Lurås og Resett et signal: den dommer som ikke gjør som Resett vil, er fritt vilt for mobben, både personlig og familiært.
Advokaten Jon Wessel-Aas påpekte på Facebook at slike artikler krever kraftig røkting av kommentarfeltet. Siden det forhåndsgodkjente kommentarfeltet inkluderte eksplisitte utsagn om at dommerne «burde stilles opp foran en mur», kan vi fastslå at Resett ikke tar det så nøye. Denne åpenbart lovstridige drapstrusselen ble først fjernet da Resetts redaksjonssjef Lars Akerhaug ble konfrontert på Twitter.
Bruken av hundefløyteretorikk mot utvalgte fiender har Resett holdt på med lenge. MDG-politikeren Eivind Trædal talte nylig opp at Resett har hatt ikke mindre enn 130 oppslag om Sumaya Jirde Ali, hvorav flere inneholdt svært grovt nedsettende karakteristikker av Ali, som menneske, som muslim, og som kvinne. Generelt er artiklene preget av tendensiøs sitering og åpenbare forsøk via sitatfusk på å framstille meningsmotstandernes utsagn som noe helt annet enn det de faktisk er. Også Antirasistisk Senters Rune Berglund Steen ble framstilt som om han kunne godta vold mot motdemonstranter. Berglund Steens tale inneholdt selvsagt ingen slike påstander.
Oppslag blir til hatytringer – og det vet Resett
Disse oppslagene følges gang på gang av ekstremt grove kommentarfelt, noe som tilsier en viss forutsigbarhet i forholdet mellom Resetts oppslag og de lovstridige ytringene i kommentarfeltet. Sagt på en annen måte, Resett vet hva de gjør, de vet at oppslagene vil medføre hatytringer, hets og sofistikerte trusler, og likevel velger de aktivt å publisere dem. Resett kan skylde på kommentarfeltene sine så mye de vil, men det er Resett som setter dem i gang igjen og igjen.
En annen medarbeider ved Antirasistisk Senter og forstander for Det mossaiske trossafunn, Ervin Kohn, fikk en artikkel med kommentarfelt mot seg der han fikk høre at han som jøde ikke har noe i Norge å gjøre, at «jødeparagrafen» i Grunnloven fra 1814 burde vært gjeninnført, og at «zionistene» er ute etter verdensmakt.
Godtar jødehat i eget kommentarfelt
Dette er utsagn av en type som ikke har vært godtatt i norske medier siden Quisling-regimet falt i 1945, men hos Resett slipper det gjennom. Hva virkningen av slike utsagn er for sikkerhetssituasjonen for norske jøder er uvisst, men det er påvist fra universitetet i Warszawa at jo mer slike hatytringer en slipper til, desto mer hat og rasisme blir det. Det er uansett paradoksalt at Resett kan skrive mye om antisemittisme blant norske muslimer, som nok er et reelt problem, men samtidig godtar ekstremt jødehat i sitt eget kommentarfelt.
«Liker du samer, er du venstreaktivist»
Resett har hatt samme mønster i for eksempel sine angrep på klimaforskere og journalister som skriver om klima, eller sine mange anti-samiske artikler, der det påstås at samene ikke fortjener sin status som urbefolkning. Artiklene mangler konsekvent forsøk på faglig argumentasjon, enten det gjelder klimaforskning eller påstander om hvor og når samefolket kom fra. Vi har også sett eksempler på artikler som grovt forvansker norsk krigshistorie, og særlig Arbeiderpartiets og venstresidens rolle. Kommentarfeltene er nesten alltid grovt og ekstremt nedsettende, i tilfellet samer som regel rasistiske, og meningsmotstandere fremstilles gjerne som «venstreekstremister» i Resetts kommentarfelt, uansett deres politiske ståsted. Kohn er aktivt medlem av Høyre, vi selv i Arbeiderpartiet, men alt til venstre for FRP er som kjent venstreekstremt i denne alternative virkeligheten.
Hensikten er å skape frykt
Helge Lurås har også gått inn for etnisk rensning, eller repatriering som det heter i ytre høyres samtidige kodespråk:
Resett er ikke et vanlig nyhetsmedium. Resett bruker åpenlyst et hetsende kommentarfelt til å skape frykt blant meningsmotstandere, og skape motvilje mot å kritisere Resett og deres venner. Dette er rett og slett en fascistisk mobb, hvis eneste hensikt er å skape frykt.
Etter terroraksjonen i Christchurch på New Zealand flommet Resetts kommentarfelt over av påstander om at terroristen egentlig var en «motstandsmann» og at muslimene fikk «som fortjent». Det er karakteristisk for Helge Lurås at han ikke ville svare på Filter Nyheters spørsmål om slik massiv hets kunne påvirke sikkerhetssituasjonen for muslimer i Norge.
Dobbeltmoralsk forhold til ytringsfrihet
Trass sin motvilje mot å sensurere ekstreme utsagn om meningsmotstandere, dommere og deres familier, er Lurås selv påfallende nærtagende. Han har gått kraftig ut mot den mye omtalte teaterforestillingen på Black Box Teater, der hans eget nabolag ble filmet (svært varsomt) i en kort sekvens, men har ingen motforestillinger mot at dommeres familieforhold blir blottlagt i kommentarfelt der straffedømte nettmobbere herjer.
Helge Lurås sitt forhold til ytringsfrihet er fullstendig selvmotsigende og dobbeltmoralsk. Som leder av det såkalte «Ytringsfrihetsforbundet» hevder han sterk motstand mot at hatytringer skal være straffbare, og synes å ville tillate så å si alt. Han vil imidlertid ha seg frabedt at Resett kritiseres i vanlige norske medier, og var sterkt kritisk til at Bergens Tidende tok inn vårt innlegg. Han skrev også eksplisitt at han mente det var betenkelig at en av oss er meddommer i Bergen Tingrett, formodentlig fordi vi tillot oss å kritisere Resett.
Resett krever selv rett til samtidig tilsvar i alle seriøse medier som omtaler dem, men innrømmer selv ikke sine meningsmotstandere en tilsvarende rett. BT ga ham samtidig tilsvar i tråd med Vær-Varsom-Plakaten. Vi fikk ikke komme til med noe tilsvar til Resetts uthenging av oss.
Slik holder Helge Lurås og Resett på.
