- Underlig Resett-kritikk | Helge Lurås - 30.12.2021
- Hva vil egentlig Resett? - 29.03.2019
Hadde Ericsson i sitt spørsmål byttet ut «muslimer» med «islam», kunne jeg nok svart ja på om en del av den rollen Resett fyller er å «gi plass til sterke holdninger» mot, i det minste, stor innvandring. Det vil si masseinnvandring på det nivået vi har sett spesielt siden 1990-tallet og ikke minst etter 2005. Vi mener de etablerte mediene i for stor grad har unnlatt å undersøke hvilke følger en slik innvandring får på de allerede eksisterende innbyggernes sikkerhet, trygghet, ytringsfrihet og økonomiske utsikter.
Resett ønsker sannferdig rapportering
Men det betyr ikke motstand mot alle typer innvandring, ei heller at Norge overhodet ikke skal gi asyl. Poenget er snarere at seleksjonen må bli bedre. Vestlige land kan ikke avlaste for verdens overbefolkning og et ønske mange har om en bedre fremtid i et annet land enn sitt eget. Og for at Norge skal fatte bærekraftige, demografiske (og dermed innvandringspolitiske) beslutninger, må vi ha medier som rapporterer sannferdig og som slipper til innvandringskritikk også.
Friksjonen mellom islam og et liberalt demokrati
Islam har spesielle karakteristika som gjør at Resett legger en del vekt på å skrive om det. Islam er fortsatt «levende» og betyr mye for mange muslimer. Islam er for en god del mennesker deres primære identitet, som også kommer før deres nasjonale identitet. Derfor er det ikke overraskende at muslimer er de som er vanskeligst å integrere og assimilere inn i en norsk identitet og kultur.
Det finnes usikkerhet der ute om hva folk kan og ikke kan si – det er for meg begynnelsen på en reduksjon i ytringsfriheten.
Og islam er ikke bare en religion og et livssyn, det er også en politisk ideologi. Og denne ideologien er til tider totalitær og voldelig, noe som gjenspeiler den menneskelige tilstand for 1400 år siden i Arabia. Den er særdeles lite kompatibel med vestlig liberalt demokrati. Eller sagt på en annen måte, vestlige demokratier har liten motstandskraft mot selvhevdende dreiebøker som islam.
Stor tilstrømming gir parallellsamfunn
Når mennesker med innvandrerbakgrunn leser Resett, kan jeg forstå at noen blir skremt. Man tenker nok lett at Resett er imot dem, eller ønsker dem ut av landet. Men det stemmer ikke. Vi er ikke rasister, slik noen påstår. Tvert imot, det er mange mennesker i Norge med innvandrerbakgrunn som er med å gjøre Norge bedre enn det ellers ville vært. Noen av dem jobber også for eller skriver for Resett.
Det er snarere den veldig raske veksten som vi synes er uheldig. Innvandringen går rett og slett for fort. Det utvikles bydeler hvor det knapt finnes en norsk barnefamilie igjen, og da kan vi heller ikke få til skikkelig integrering. Mennesker med utenlandsk bakgrunn har mange nok fra sin «egen gruppe» boende i Norge slik at de ikke trenger å blande seg sosialt med nordmenn. Og da oppstår parallellsamfunn.
Jeg tror personlig at en tydeligere markering fra norske myndigheter og nordmenn flest på hva vi forventer av tilpasning kunne bidra positivt til integrering. Og i tillegg må vi få ned antall nye innvandrere slik at vi kan «absorbere» de som allerede har kommet. Og det tror jeg faktisk også mennesker med innvandrerbakgrunn egentlig har minst like stor interesse av som resten av oss i Norge.
Vi stiller spørsmål om mediedekning – også i miljøspørsmål
Men Resett er mer enn bare motstand mot høy innvandring, og islam. Nå om dagen er det kritikk av de andre medienes dekning av klimaspørsmålet som tar minst like mye spalteplass. Vi dekker også spesielt amerikansk politikk litt annerledes, og vinkler ikke alle saker om Trump like negativt. Flere av våre skribenter synes også den såkalte identitetspolitikken i Vesten er nokså sprø, hvor stadig flere grupper påstår at de er krenket og trenger særbehandling.
Hva er en hatefull ytring?
Og dette fører meg inn på en annen problemstilling Ericsson ville ha drøftet, nemlig hatytringslovene i Norge. Han spør:
̶ Hva er en hatefull ytring? Bryter vi med ytringsfriheten hvis vi håndhever loven som forbyr hatefulle ytringer? Er ytringsfriheten ubegrenset og/eller bør den i så fall være det – hvorfor/hvorfor ikke? Hvis vi, juridisk sett åpner for at ytringsfriheten skal være helt uten begrensninger (altså at vi dropper paragraf 185, tidligere paragraf 135a), hva ville fordelene være, og hva ville utfordringene være?
Det er ikke noen enighet i Norge i dag om hva en hatefull ytring strengt tatt er, eller hvordan man skal tolke paragraf 185. Nå senest fikk vi et eksempel på dette rundt to kommentarer som sto i Resetts kommentarfelt. Statsråd Jan Tore Sanner ville at politiet skulle «se på det», og nyhetsredaktøren i Adresseavisen mente også at ytringene var straffbare. Men redaktør Tor Strand i ABC Nyheter delte min oppfatning av at de var klart utenfor paragraf 185 og altså lovlige.
Men når profesjonelle tekstanalytikere ikke kan bli enige, hvordan kan vi forvente at vanlige folk forstår disse lovene? Svaret er at vi kan ikke. Dermed vil det finnes betydelig usikkerhet der ute om hva folk kan og ikke kan si, og det er for meg begynnelsen på en betydelig reduksjon i ytringsfriheten. For det er ikke så enkelt å skulle skille mellom hva som er kritikk av en religion og hva som er kritikk av de som tror på religionen. I det minste er ikke dette så enkelt å forstå for folk flest.
Vi har stor spennvidde i våre artikler
Men at vi ikke ønsker «hatytringer» straffet av myndighetene, betyr ikke en oppfordring til hat. Vi mener det finnes andre typer sosiale sanksjoner som fortsatt virker og som holder omfanget av at folk «sprer hat» til en lavt nok nivå til at ikke folks sikkerhet og trygghet står i fare.
Til slutt vil jeg bare si at jeg håper Utrops lesere tar seg bryet med å lese Resett litt oftere og se helheten i det vi formidler. De artiklene dere hører om, er gjerne de som er mest spisset. Og alle aviser har av og til slike artikler. Men vi publiserer 50-60 artikler hver dag, og det er et stort spenn. Og ofte er det kommentarfeltet på Resett snarer enn artiklene som kritikerne våre har hengt seg opp i.
Bli med i debatten!
I tillegg ønsker vi også motforestillinger til det synet som hittil har blitt mest formidlet. Jeg har fra starten av oppfordret folk på venstresiden og «islamvennlige» folk for den del, til å skrive innlegg på Resett. Men hittil har de fleste valgt å boikotte oss. Det synes jeg er synd. Den eneste måten å få et demokrati til å fungere på, er om vi lytter til hverandre.
Resett har ikke noe imot innvandrere, men vi har noe imot utopier. Vi ønsker dem eksponert.
