Foto: Awaken Consciousness
- Ord på alvor - 03.04.2019
- Innvandrere klarer seg bra – til tross for forventninger om annet - 23.03.2019
[Red. anm.] Bakgrunn:
I kjølvannet av revyen «Stovnerske tilstander» mente enkelte å ha blitt støtt av bruken av satire i revyen.
I et Utrop-innlegg, den 11. mars i år, belyser Sofia Rana at hun ikke synes medier og skribenter skal bruke ord som kan være støtende, selv om de brukes satirisk. Hun mener at dette kan bidra til at stygge ord normaliseres.
Media er med på å opprettholde holdninger med sin negative språkbruk, selv om den ikke er ment slik
Videre brakte vi i Utrop, den 31. mars, en tekst av John Erik Bøe Lindgren der han poengterer at satire er både forløsende og avslørende, men at den må brukes med varsomhet.
—
Folk har det travelt og vanligvis oppsøker folk ikke flere nyhetskilder for å få et balansert syn på hendelser, men stoler gjerne på en enkelt nyhetskilde, én avis eller TV. Mediet påvirker måten vi oppfatter eller ser verden på. Inneholder en nyhetsreportasje negativt ladede ord om enkeltpersoner eller grupper, vil leserne eller lytterne ha en tendens til å oppfatte eller begynne å se dem på en negativ måte. Slik blir nyhetsreportasjer kilden til at leserne overtar negative holdninger, selv om uttrykkene i utgangspunktet var ment ironisk eller sarkastisk. Ironi på trykk er ofte vanskelig å oppfatte for en leser.
Vi bør ta språkbruken vår på alvor
Språkbruk kan ikke forandre virkeligheten, men bruk av spesifikke ord kan endre folks oppfattelse av virkeligheten. For eksempel kan et enkelt ord utgjøre forskjellen mellom å like eller mislike en person. Hvis du skal møte noen for første gang, og får høre fra en venn at den du skal møte er vennlig, så vil du sannsynligvis se den personen som vennlig, uavhengig av om vedkommende opptrer vennlig eller ikke. Hvis du møter den «vennlige» personen flere ganger og ikke opplever vennlighet, vil du ha en tendens til å bortforklare uvennligheten, og tenke at «han, hun eller hen må ha en dårlig dag». En uvennlig person som i utgangspunktet blir beskrevet som vennlig, har dermed en fordel fordi folk har en tendens til å gi uvennlige individer flere muligheter til å vise vennlighet selv om de viser uvennlig atferd. Din venns ordbruk har altså påvirket din egen holdning.
Negative ord påvirker underbevisstheten
Vi bør være forsiktige med språket vårt, både i offentligheten og privat. Alt har sin grense. Det hjelper lite å si «det var ikke det jeg mente», hvis man ikke hadde til hensikt å mene noe vondt. Ordene vi bruker har makt, de bærer med seg status og er ladet med verdier som påvirker vår virkelighetsoppfatning.
Det er derfor viktig å tenke over hvordan ord som mediene bruker oppfattes av lesere og lyttere. Andre kan føle det krenkende å bli karakterisert med negativt ladede ord, og over tid kan det gjøre at man uten å tenke over det omtaler ulike grupper nedsettende.
I dataspillverdenen i USA er det mange som bruker begrepet «n****» synonymt med «taper» og en rekke andre negativt ladde betegnelser på fargede mennesker. Det eksisterer en antagelse om at man bruker dette strategisk for å plassere ulike personer i positive og negative kategorier. Hensikten er å bruke de negative uttrykkene til å plassere folk i «utgrupper» mens nøytrale ord gir oss beskjed om hvem som er «in». Negativt ladet omtale er en hersketeknikk som har til hensikt å programmere mennesker med negative assosiasjoner om enkelte grupper og positive assosiasjoner om andre.
Media setter standarden, og det bør de være seg bevisst
Undersøkelser i Europa viser at folk med fordommer mot enkelte grupper av mennesker, har større sannsynlighet for også å være negativt innstilte til andre grupper. På samme måte kommer språkbruk i media av de forestillinger de har om ulike grupper. Media er altså med på å opprettholde holdninger med sin negative språkbruk, selv om den ikke er ment slik, mens medienes rolle i samfunnet burde være å bygge opp om positive holdninger til andre mennesker.
