Foto: OCHA/Madevi Sun-Suon
- Derfor er kvoteflyktninger viktige - 08.11.2023
Selv om krig, konflikt og menneskerettighetsbrudd herjer i alle verdens hjørner har regjeringen foreslått å halvere inntaket av kvoteflyktninger i 2024. Frp mener at Norge ikke burde ta imot noen – så lenge krigen i Ukraina pågår. FN-sambandet forklarer hva en kvoteflyktning er, og hvorfor denne ordningen er så viktig å opprettholde.
Det er flere mennesker på flukt i dag enn noensinne. Bare i år har til sammen 110 millioner kvinner, menn og barn over hele verden blitt tvangsflyttet fra hjemmene sine – på grunn av forfølgelse, konflikt, vold, menneskerettighetsbrudd og andre alvorlige hendelser. Dette er en økning på mer enn 1,6 millioner mennesker – eller én prosent – sammenlignet med i slutten av 2022.
I det nye statsbudsjettet for 2024, derimot, foreslår regjeringen å kutte inntaket av kvoteflyktninger i to. Det vil si at Norge vil gå fra å motta 2000 mennesker som sårt trenger et trygt sted å bo i året, til halvparten.
Fremskrittspartiet (Frp) mener at vi ikke burde ta imot noen i det hele tatt i 2024. – Kapasiteten er nesten sprengt. Da må vi prioritere, og vi mener at Norge skal prioritere ukrainere – som kommer fra vårt nærområde, sa Frps innvandrings- og integreringspolitiske talsperson Erling Wiborg til Vårt Land. Dette rapporterer ABC Nyheter.
Ifølge regjeringen er kostnadsbesparelser årsaken. – En reduksjon av kvoten på 000 plasser frigjør om lag 164,7 millioner kroner i 2024, og samlet omtrent 3 milliarder kroner i perioden 2025-2028, står det på regjeringens sider. Pengene skal blant annet bidra til å ivareta de mange flyktningene (hovedsakelig fra Ukraina) som allerede har kommet og er forventet å komme i 2024, sier de.
Nå reagerer Norges vi sterkt på regjeringens forslag.
Her forklarer vi hva som menes med «kvoteflyktninger» og hvorfor antallet burde opprettholdes (eller helst økes), også i tråd med anmodningen fra FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR).
Hva er en kvoteflyktning?
En kvoteflyktning – eller en overføringsflyktning – er en person på flukt som overføres til et nytt land etter avtale med UNHCR, fordi de ikke kan få hjelp og beskyttelse der de er.
Mange mennesker på flukt kan ikke reise hjem på grunn av konflikt, krig eller forfølgelse. Mange lever også i farlige situasjoner eller har spesielle behov som ikke kan dekkes i det landet de har søkt beskyttelse. Under slike omstendigheter hjelper UNHCR med å bosette flyktninger i et tredjeland.
UNHCR har inngått avtaler med noen land, deriblant Norge, og FN-organisasjonen søker på vegne av disse menneskene på flukt – slik at de kan overføres til disse landene som kvoteflyktninger.
Men, det er Stortinget bestemmer hvor mange overføringsflyktninger eller kvoteflyktninger Norge skal ta imot, for perioder på tre år av gangen.
Hvem og hvor mange har sluppet gjennom «nåløyet»?
Mindre enn én prosent av flyktningfamilier over hele verden får en mulighet til å starte et nytt liv i et tredjeland.
Mindre enn én prosent av flyktningfamilier over hele verden får en mulighet til å starte et nytt liv i et tredjeland.
Ifølge Panorama nyheter har det i hovedsak vært barnefamilier og andre særlig utsatte individer – inkludert menneskerettighetsforkjempere og LHBTI+-personer – som har sluppet gjennom myndighetenes «trange nåløye». Mange av disse lever i livsfare.
– Kvoteordningen er en av få trygge veier til Norge for barn og voksne som trenger beskyttelse, sier Naghmeh Gorgin, seniorrådgiver i Røde Kors Norge, til Panorama nyheter. Nå vil nåløyet bli enda trangere, dersom regjeringens forslag vedtas, advarer hun.
Canada, Australia og Norge var i fjor på topp-3 listen av land som tok imot flest kvoteflyktninger – i forhold til folketall, ifølge Flyktninghjelpen.
Norge siden 1980-tallet tatt imot kvoteflyktninger. I 2020 til 2022 var kvoten på 3 000, men i år har den vært på 2 000 mennesker.
Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) har Norge tatt imot 22 720 mennesker som kvoteflyktninger siden 2015. Til sammen 2 816 kvinner, menn og barn fikk innvilget opphold i Norge i fjor. Dette representerer er en nedgang på 18,8 prosent fra 2021. Mennesker fra Syria var den største gruppen som fikk innvilget opphold, som representerte 1 304 personer. Den nest største gruppen var mennesker fra Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo).
Hva er UNHCRs rolle?
Gjenbosetting er et viktig beskyttelsesverktøy for å møte de spesielle behovene til mennesker på flukt hvis liv, frihet, sikkerhet, helse eller grunnleggende menneskerettigheter er i fare i landet der de har søkt tilflukt.
I nesten sytti år har UNHCR brukt gjenbosetting, og kvoteflyktning-ordningen, for å gi millioner av mennesker på flukt beskyttelse og muligheten til å bygge nye liv for seg selv og deres familier. De satser på en varig løsning for de som trenger det mest.
UNCHR fremmer søknadene for overføringsflyktningene, og UDI bestemmer hvem av disse som får komme til Norge.
Mange av de som UNHCR søker på vegne av har bodd i land i nærheten av der de kommer fra, i enorme flyktningeleirer. I disse leirene kan de som regel jobbe, mange barn får ikke gått på skolen, og familier er avhengige av bistand og hjelp fra FN-organisasjoner som Verdens matvareprogram.
– Allerede overbelastede land tar det største ansvaret for verdens flyktninger. Gjennom kvotesystemet kan Norge bidra til beskyttelse av flyktninger og en mer rettferdig ansvarsfordeling. Norge bør øke kvoten, i tråd med anbefaling fra FN, sier Gorgin.
Økt innsats trengs!
I 2017 oppfordret UNHCR Norge og andre land om å komme med fornyede kvoteløfter, og FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi, ba daværende statsminister Erna Solberg om å ta imot flere kvoteflyktninger i et brev.
I 2020 hyllet UNHCR flere nordiske lands innsats for å øke sine kvoter i senere år. — Vi håper at disse sterke tilsagn vil fortsette i lys av de voksende internasjonale behov, sa de på den tiden.
De nordiske landene har lenge vært viktige partnere for gjenbosetting – og de har hjulpet med å bosette kvoteflyktninger, men de har også støttet UNHCR og organisasjonens globale kvoteprogram.
Og nå er tiden inne for å støtte de som trenger mest beskyttelse og varige løsninger. — Som ett av verdens rikeste land har vi et ansvar til å følge anmodningene fra FN og trappe opp støtten til mennesker på flukt fra krig, konflikt og menneskerettighetsbrudd, legger FN-sambandets leder til.
Mennesker på flukt fortjener også en ny sjanse i livet. Og de som trenger det mest kommer trolig ikke (bare) fra Ukraina.
