Foto: IOM
FrPs Erlend Wiborg ba i et representantforslag til Stortinget den 25. oktober om full stans i mottak av kvoteflyktninger. Høyres ungdomspartileder, Ola Svenneby, har også, i sommer, bedt om innvandringsstopp. Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk for en måned siden, i sitt forslag til statsbudsjett, inn for å halvere antallet kvoteflyktninger. De fire største partiene har gjort norsk asyl- og innvandringspolitikk til en strenghetskonkurranse. Det er en tragedie som ødelegger tusenvis av menneskeliv.
Burde konkurrere om å hjelpe
Over 110 millioner mennesker er drevet på flukt i verden i dag. Dette er mennesker som lever i nød og uten mulighet til å ivareta sine grunnleggende behov. Jeg vil anta at det er bred enighet i norsk politikk, inkludert i de fire største partiene, om at mennesker på flukt lever i en grusom og kritisk situasjon. Da kan man spørre seg hvorfor viljen til å hjelpe mennesker på flukt og i nød ikke er større enn det flertallet på Stortinget viser i dag.
Norge er et av verdens rikeste land. Vi har både ressursene, kapasiteten og systemene på plass for å ta imot betydelig flere flyktninger enn det vi gjør i dag. I tillegg har vi et moralsk ansvar for å stille opp for mennesker i nød. Verdens ressurser er svært urettferdig og ujevnt fordelt. Vi i Norge har vært heldige, da bør vi ta ansvar og stille opp for andre.
Jeg skulle ønske alle norske politikere og partier konkurrerte om å komme med de beste løsningene for hvordan vi kan hjelpe flest mulig. Dessverre er realiteten det stikk motsatte, i hvert fall blant de fire største partiene. Hver gang asyl- og innvandringspolitikk blir diskutert kommer FrP, Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet utelukkende med innstrammingsforslag og negative karakteristikker av flyktninger.
Fokus på bedre levekår
I den norske asyl- og innvandringspolitikken er det kraftig underkommunisert hvilken ressurs mennesker som har vært på flukt er. Med god integrering og et humant asylsystem kan vi gi de som har kommet hit som flyktninger mulighet til å delta i og bidra tilbake til samfunnet. Men vi vil aldri lykkes med dette inkluderings- og integreringsarbeidet all den tid våre ledende politikere nesten utelukkende bruker sin taletid på å snakke om baksidene og utfordringene.
Flerkulturelt mangfold er ikke skadelig for oss, men tvert imot en berikelse for samfunnet vårt.
Flerkulturelt mangfold er ikke skadelig for oss, men tvert imot en berikelse for samfunnet vårt. Vi må møte mangfoldet flyktninger bringer med seg med respekt, forståelse, toleranse og et aktivt inkluderingsarbeid. Selvsagt finnes det reelle utfordringer med integrering som vi må ta tak i. Men løsningen er ikke å angripe mangfoldet og polarisere debatten, i stedet må vi fokusere på å styrke folks levekår og sikre god integrering.
– Jeg skammer meg over at vi ikke stiller opp mer
Et vanlig argument mot å ta imot flere flyktninger er at de heller bør hjelpes i nærområdene. Dette utsagnet har null troverdighet, all den tid samtlige av de fire største partiene i Norge støtter det brutale kuttet i bistandsprosenten som har vært gjennomført den siste tiden. Det er trist og usolidarisk at hjelp til folk i nød kuttes på alle fronter. I det minste burde alle norske partier støtte 1 % av bruttonasjonalinntekt (BNI) til bistand og at vi tar imot det antallet flyktninger FN ber oss om.
De fire største partienes knallharde og usolidariske linje i asyl- og innvandringspolitikken ødelegger menneskeliv. Mennesker på flukt og i nød får ikke den hjelpen de så desperat trenger. Jeg skammer meg over at vi som et av verdens rikeste land ikke stiller opp i større grad for mennesker som er plassert helt nederst ved verdenssamfunnets bord.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
