– Kravene til engelskkunnskaper hos elever som er nye i Norge og aldri har hatt engelsk før er så høye at elevenes videregående utdannelse kan spoleres dersom de ikke består, skriver artikkelforfatterne.
Foto: Wikimedia Commons
Kompetansemålene i engelskfaget må senkes for de som aldri har hatt engelsk før – og gjøres mer fleksible, skriver Daniela Feistritzer og Elaine Gowie-Fleischer i dette innlegget.
Daniela Feistritzer og Elaine Gowie-Fleischer
Latest posts by Daniela Feistritzer og Elaine Gowie-Fleischer (see all)

 

Det felles europeiske rammeverket for språk

A – språkbruker på grunnleggende nivå
A1 – begynnernivå
A2 – elementært nivå

B – selvstendig bruker
B1 – mellomnivå
B2 – høyere mellomnivå

C – kompetent språkbruker
C1 – avansert nivå
C2 – språkferdigheter nesten på nivå med morsmålsbruker

Kilde: Europarådet


Hedda Huse i Utdanningsdirektoratet (Udir) leverer i Utrop den 5. november et tynt tilsvar til vår anmodning, publisert i Utrop den 28. oktober, til Udir om å ta ansvar. Vår observasjon er nå, som da, at Udir mangler kunnskap. Vi vil med følgende kommentere Udirs tilsvar og skissere et mulig løsningsforslag.

Udir utreder i det uendelige, men unnlater å handle

I sitt tilsvar skriver Huse at også Udir ønsker at minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge skal lykkes med sin videregående utdannelse. Hun bekrefter at målene i læreplanen er krevende for en del minoritetsspråklige elever, og at Udir er godt kjent med utfordringene vi løftet frem i vårt opprinnelige innlegg. 

Slik det er nå, tvinges videregående-elever som er nye i Norge, og aldri har hatt engelskundervisning tidligere, til etter bare ett eller to år å ta samme eksamen i engelsk som elever som har hatt engelskundervisning i det norske skolesystemet i 10 år. Slik risikerer de, med stor sannsynlighet, å ikke bestå sin videregående utdannelse – fordi kravene til engelskkunnskaper blir umulige å oppnå for dem. 

Videre understreker Huse i sitt svar til oss at også Udir ønsker at disse elevene skal lykkes og nevner at de er i gang med å utrede mulige tiltak. Dette er imidlertid ikke noe nytt. Allerede på vårt møte med Udir i september 2021 ble vi orientert om dette.

Huse redegjør for hvordan Udir undersøker problemstillingen ved å henvise til en spørreundersøkelse som ble sendt til alle videregående skoler, hvorav 107 har svart, og Udir har mottatt mange gode innspill. Det finnes 322 offentlige videregående skoler, noe som innebærer en svarprosent på knappe 33 prosent. Hva med de andre 67 prosentene?

I undersøkelsen kommer det fram at mange skoler opplever at spriket mellom elevenes kunnskaper, og læreplanen i engelsk fellesfag er for stor, og at dagens regelverk ikke dekker behovene godt nok. Videre kom det inn forslag om en egen læreplan i engelsk tilsvarende læreplanen i norsk for elever med kort botid i Norge. Læreplanen i norsk for elever med kort botid i Norge er en likeverdig læreplan i norsk som for de øvrige elevene i videregående opplæring, men med mer vekt på språkopplæring. 

Huse tar ikke stilling til om dette er veien de vil gå. Hun skriver at problemstillingen er sammensatt, og understreker at Udir har behov for en grundigere utredning, og innspill fra flere lærere, skoleledere og fylkeskommuner.

Udir tar ikke hensyn til hva det faktisk er mulig å lære

Det som slår oss, er at UDIR ikke tar hensyn til hva som faktisk er mulig å lære. Ifølge universitetsmiljøer tar det syv år for å lære seg et nytt språk, og vi vet at det er enda mer krevende å lære to språk samtidig. Dette betyr at tiltakene som ifølge Huse ligger i skolenes handlingsrom ikke vil kunne hjelpe elevene med å lære engelsk. 

Vi foreslår en ny læreplan med vekt på språkopplæring

Med bakgrunn i sakens kompleksitet foreslår vi at det innføres en ny læreplan med vekt på språkopplæring, der engelsk er tredjespråk. Her kan det felles europeiske rammeverket for språk og læreplanen for fremmedspråk benyttes. Begge har først og fremst fokus på kommunikasjon (å forstå og å gjøre seg forstått) med mindre vekt på samfunnsfaglige temaer. 

Med bakgrunn i sakens kompleksitet foreslår vi at det innføres en ny læreplan med vekt på språkopplæring, der engelsk er tredjespråk.

Videre foreslår vi en differensiering i kompetansemålene knyttet til studieforberedende sammenlignet med yrkesfaglig retning.

Kompetansemålene på studieforberedende burde være knyttet til å oppnå nivå B1 («selvstendig bruker / mellomnivå») i Det europeiske rammeverket for språk, dersom faget kan tas over to år, slik Huse skisserer i sitt tilsvar. Da vil elevene kunne følge en naturlig progresjon fra begynnernivå frem til mellomnivået, og slippe å bli eksponert for samfunnsfaglig engelsk før de har de nødvendige forutsetningene for å følge med i undervisningen. Elever vil samtidig ikke gå glipp av samfunnsfaglige temaer, da disse allerede behandles i de ordinære samfunnsfagstimene som foregår på norsk. 

Kompetansemålene for læreplanen i engelsk på yrkesfag, som er fag som går over ett år, burde være å oppnå nivå A1 (begynnernivå) eller A2 (elementært nivå). På dette nivået klarer man å kommunisere både skriftlig og muntlig på et enkelt nivå, man forstår og gjør seg forstått. Dersom elevene på et senere tidspunkt ønsker å studere, vil de kunne ta eksamen i engelsk på neste nivå, B1, som privatist.

Vi tenker at det også burde kunne være mulig å inngå en rammeavtale med norske universiteter og høgskoler, og ordne det slik at disse elevene vil kunne ta eksamen i engelsk B1 i sitt eget tempo, en gang i løpet av studietiden. 

Etter vårt syn vil disse forslagene muliggjøre at elevene fullfører videregående opplæring, tilfredsstiller kravene til opptak til høyere utdanning og blir attraktive for arbeidsmarkedet.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER