Foto: Screenshot: «Brüno» (2009)
- Møtes vi i kulturen, blir det vanskeligere å krige - 13.11.2023
- Berøring er bra for samfunnet! - 03.11.2023
- Språklig mangfold styrker folket! - 30.09.2023
Det er snart full vinter med mørke og kulde i Norge. Vi lever i vonde og krigerske tider både i Europa, i Midtøsten og andre steder i verden. Krig er det også på internettet, ofte en boltreplass både for blodige bilder av barn, politiske analyser, solidaritet, empati, hat, islamofobi og antisemitisme. Det er viktig med de høylytte debattene om urett, men vi ser også konfliktsøkende og uempatisk atferd.
Drap på sivile kan aldri forsvares
Blod og våpen vekker store følelser og får oss til å reise oss fra sofaens komfort og åpne øynene for det store, urettferdige verdensbildet – et sunnhetstegn. For dessverre er mangelen på empati noe som kan splitte mennesker.
Vi omfavner da gjerne den gylne regelen om å behandle andre slik vi selv ønsker å bli behandlet. Og når vi føler empati, er vi da også tilbøyelige til å gjøre gode ting. Som menneske har jeg empati for de svakeste, noe annet ville vært absurd. Samtidig, og som kosmopolitt, heier jeg på de som reiser seg for fred og for en bedre verden – på tvers av landegrenser. Og jeg har en sterk tro på politiske løsninger der det legges press på de som begår urett.
I de akutte konfliktene akkurat nå er det ikke så aktuelt å diskutere tilgivelse. Vi er ikke der hvor vi kan tilgi drap på tusenvis av sivile nå. Alt for mange har mistet livet på grunn av sykelige, krigerske tanker om hevn. Vi har på mange måter mistet en hel generasjon. Det kan ikke forsvares. Punktum.
Det vi kan forenes rundt
Sinne er iboende i menneskers natur og mange kjenner på et berettiget sinne – en viktig egenskap for å beholde vårt engasjement, for å samle oss.
En viktig drivkraft i dette kan være kulturlivet, det som inkluderer og forener oss på tvers av ulikhet. Kultur er viktig for en likestilt, sammenvevd og inkluderende verden, og med kulturen kan vi forenes og reparere det som er i ferd med å gå i oppløsning. Midt i det brutale og ondskapsfulle kan vi mennesker forsøke å møte hverandre i felles interesse for hverandres kultur, musikktradisjoner og annet som alle mennesker kan forenes rundt. Vi kan dele et måltid. Bryte et brød sammen, som en fredelig gest. Kanskje skulle vi ta frem dette viktige verktøyet, det som forener oss i en ellers splittet verden.
Kultur som vekker engasjement og nye tanker
I litteraturens verden finnes for eksempel en rekke bøker som kan gjøre oss klokere og kanskje litt fredeligere til sinns i vårt møte med krigene både i Midtøsten og i Ukraina. Et eksempel er boken Hvordan helbrede en fanatiker (2010) av Amoz Oz. En liten bok med noen bud på hvordan konflikten mellom israelere og palestinere kan løses. – Begge parter har retten på sin side og det er ikke mulig å lage en forenklet inndeling i «dårlig» og «god». Det eneste som kan tenkes, ifølge Oz, er en fremforhandlet tostatsløsning med sikte på å oppnå varig fred.
Oz tar også opp den økende fanatismen rundt i verden, analyserer dens natur og gir råd om hvordan man best kan håndtere den. Denne boken vil jeg påstå er noe utdatert med tanke på den pågående krigen, men den kan gi oss innsikt i potensialet for en stødig tostatsløsning.
[…] Og når vi føler empati, er vi da også tilbøyelige til å gjøre gode ting
Jødisk kultur og identitet opptar også meg, blant annet på grunn av mitt eget opphav, men i det siste har jeg forsøkt å søke kunnskap og sette meg inn i historien til det palestinske folket. Leksjonen Recognizing the stranger (2023) er skrevet av forfatteren Isabella Hammad, og levert til Coloumbia University i slutten av september i år, bare dager før det skjebnesvangre angrepet i Israel.
Leksjonen er både vakker og dypt påvirkende, og den inneholder både politikk, identitet og deler av den palestinsk-amerikanske forfatteren Edward Saids sitt forfatterskap om palenstineres sak. Leksjonen ble nylig publisert på nettsiden til litteraturtidsskriftet The Paris Review.
Filmen Free Men (2011), basert på den franske tittelen Les Hommes Libres skildrer det okkuperte Paris, der den unge algerieren Younes Ben Daoud livnærer seg på det svarte markedet. Han blir arrestert av politiet og for å unngå fengsel, samtykker han til å spionere på Paris-moskeen. Politiet mistenker at moskeens ledelse, inkludert rektor Si Kaddour Benghabrit, hjelper motstandskjempere og beskytter nordafrikanske jøder ved å gi dem muslimske fødselsattester.
I moskeen møter Younes den algeriske sangeren Salim Halali. De blir nære venner. Når Younes får vite at Salim er jøde og ser arbeidet som folket i moskeen gjør, slutter han å samarbeide med politiet. En viktig fortelling om hvordan Paris-moskeen reddet jøder og muslimske motstandsfolk under andre verdenskrig og nazistenes okkupasjon. Dette er en tankevekkende og rørende film som fører tankene i retning hva israelere og palestinere kan gjøre i dagens konflikt
Det er håp
Den libanesiske forfatteren og kokken Salma Hage har gitt ut en rekke kokebøker og oppskrifter basert på mat fra Midtøsten. For eksempel The Middle Eastern Vegetarian Cookbook, med oppskrifter som stammer helt fra fønikernes tid (cirka 1500 år før vår tidsregning) og dere smakfulle måltider med hummus, falafel, bruk av krydderet za’atar, som rivalene Palestina og Israel jo har til felles.
Lytt eventuelt til det palestinske bandet Le Trio Joubran mens du kokkelerer, så får du garantert et velsmakende resultat.
En dose kultur, i stedet for frenetisk skrolling av nyheter, kan utløse akkurat den dosen med glede vi trenger i en eller mørk tid – uten at det trenger å påvirke engasjementet vårt i negativ retning.
For det er ikke lett å tenke håp, fred og forsoning midt i det blodige og brutale, de urettferdige handlingene, men ved å dele av hverandres kultur, kan vi møtes og finne fellesnevnere. Det er en god start i arbeidet med å bane veien for fred.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
