Foto: Arbeiderpartiet
I en måneds tid har Israels svar på Hamas` angrep den 7. oktober foreløpig resultert i et Gaza som ligger i ruiner. I en måneds tid har Israels svar resultert i over 11 000 døde, hvorav nesten fem tusen er barn. I en måneds tid har bildene rullet på sosiale medier, bilder av døde og lemlestede barn.
Folk har tatt til gatene i demonstrasjonstog og protesterer verden over. Bare i Oslo har det vært nesten daglige demonstrasjoner til støtte for Palestina og Gaza, mot Israels bombardement av Gaza-stripen.
Internasjonale hjelpeorganisasjoner har slått alarm etter en måneds tid med total avsperring av Gaza med over 2 millioner palestinere. Ingen mat, intet vann, intet drivstoff, og nå er heller ikke sykehusene i drift. Mens demonstrantene roper «La Gaza leve» og «Fritt Palestina» utenfor Stortinget, sitter de folkevalgte inne i stortingssalen hvor flertallet ikke engang vil anerkjenne Palestina som stat.
Svakt fra Jonas Gahr Støre
Og de samme folkevalgte vil du finne prekende om tostatsløsning. Men hvordan kan man snakke om en tostatsløsning når man ikke engang vil anerkjenne den ene siden som stat?
Den siste måneden har vist at moralen er død, ikke hos folk flest, men hos Europas ledere, og vårt lands ledere har ikke vært annerledes.
Det tok omtrent en uke før statsministeren kom på banen og uttalte noe som helst. Og den siste måneden har ikke regjeringen vært villige til å si noe særlig mot Israels bombardement av sivile på Gaza, drap på tusenvis av barn. Norge har ikke gått tydelig ut og fordømt Israel for å bombe Gaza og de sivile der sønder og sammen.
Regjeringen har strukket seg til å si at Israel går for langt, hva nå det skal bety. Og retorikken har vært i full sving, for man har tatt til orde for «humanitære pauser». Ikke våpenhvile, ikke stans i krigshandlinger, ikke stans i angrep på sivile, men «humanitære pauser». Men da kommer spørsmålet; hvor humanitært er det å sitte og se på at sivile blir drept i tusentalls? For det er det våre ledere i realiteten gjør.
Er Norges statsminister så svak at han ikke engang kan kritisere Israel klart og tydelig for bombingen av Gaza den siste måneden, bombardement og angrep på sivile som mangler sidestykke.
Folket i Norge vil ha handling
Tirsdag 14. november skulle Stortinget stemme over et forslag fra Rødt om å anerkjenne Palestina som stat. Stortingsrepresentanter hadde fått tonnevis av e-poster fra vanlige folk som krever at våre folkevalgte anerkjenner Palestina som stat.
Men flertallet på Stortinget vil ikke gjøre det. De vil ikke anerkjenne Palestina som stat, ikke akkurat nå i hvert fall. Da må en spørre; om ikke nå, så når?
Jeg vil kalle dette forslaget fra Ap og Senterpartiet (Sp) for intet mer enn svada. Det er politikerpreik.
Stortingsflertallet, og særlig Arbeiderpartiet (Ap), har fått såpass mye kritikk at de har kjørt ut videoer på sosiale medier hvor de prøver å forklare standpunktet sitt. Men folk vil ikke ha prat, folk vil ha handling.
Svada fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet
Og i kommentarfeltet under slike forklarende innlegg i Ap og regjeringen sine some-kanaler (sosiale medier-kanaler) er det drøssevis av kommentarer der Ap bes om å stemme for å anerkjenne Palestina som stat.
I det siste har det brent såpass mye under føttene på Ap at de, i det som nærmest virker som desperasjon, har fremmet et eget forslag. Det lyder som følger: «Stortinget ber regjeringen være forberedt på å anerkjenne Palestina som en egen stat på et tidspunkt der en anerkjennelse kan ha positiv innvirkning på en fredsprosess og uten forbehold om en endelig fredsavtale».
Jeg vil kalle dette forslaget fra Ap og Senterpartiet (Sp) for intet mer enn svada. Det er politikerpreik. Jeg har vært politiker selv, og kjenner igjen svada når jeg ser det.
Stortingets stilltiende aksept
Vi kan ta forslaget del for del. Første del er at Stortinget ber regjeringen være forberedt på å anerkjenne Palestina. Til det kan regjeringen minuttet etter svare «ja vi er forberedt vi», så har man gjort det.
Men når, spør du kanskje? Jo, på et tidspunkt der en anerkjennelse kan ha positiv innvirkning på en fredsprosess. Jaha, kan man tenke da. Når vil det tidspunktet komme? Eller, hvem skal bestemme at nå har det tidspunktet kommet da det å anerkjenne Palestina som en egen stat kan ha en positiv innvirkning? Hvilke kriterier skal man vurdere det etter? Eller tar man det på magefølelsen, og eventuelt hvem sin magefølelse i så fall?
Dette er bare tull, bare en måte for Ap og Sp å vise at de gjør noe, uten å gjøre noe.
Tror de, Ap og Sp, at velgerne deres er dumme? Det kan virke slik når de velger å fremme dette forslaget. Hvem vil stemme på partier som har vært så tafatte, og så tilbakeholdne med å kritisere et Israel som alle kan se bruker uproporsjonalt mye vold mot en befolkning som er sperret inne uten muligheter til å flykte fra bombardement, flykte fra regelrette drap som mangler sidestykke i nyere tid?
Moralen er død. Og flertallet på Stortinget kan aldri mer kritisere andre for brudd på menneskerettigheter og krigsforbrytelser. Aldri mer når man selv stilltiende aksepterer nettopp det på Gaza nå.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
