Sosiolog Kjetil Rolness har i flere kommentarer nylig, herunder i sosiale medier, tatt til orde for at ledende fagpersoner må slutte å bortforklare hvorfor mindreårige kriminelle gjengangere med innvandrerbakgrunn topper kriminalitetsstatistikkene i Oslo.
Tallene han viser til er blant annet hentet fra en politirapport som beskriver 341 mindreårige gjengangere, deres livsforhold og kulturbakgrunn. Spørsmålet skribenten spesielt løfter frem er hvorfor hele 85 prosent av ungdommene har bakgrunn fra land i Afrika og Asia, og mener svarene må finnes i kulturer fjernt fra våre.
Tilgang på økonomiske gode er avgjørende
Forfatter Gunnar Roland Tjomlid tar i sin bok Håndbok i krisemaksimering (2016) for seg hvordan statistiske fakta og vinklinger lett kan misbrukes for å skape krise. Særlig har han sett dette i innvandrerdebatter. Tjomlid skriver at «kald» statistikk sier lite, om tallene leses isolert. Det er nettopp det Rolness gjør. Han ser på tallene. Da er det ikke merkelig at han blir plaget når fagpersoner gang på gang sier at årsakene til ungdomskriminaliteten er komplisert.
Videre savnes en presisering om at noen få hundre personer er en meget liten populasjon å ta utgangspunkt i, særlig når man skal konkludere med årsakssammenhenger. Som Tjomlid understreker, statistiske fakta må nyanseres.
Rolness’ kommentarer blir fort til enda kaldere fakta, når han unnlater å nevne at statistikkgrunnlaget hans befinner seg på nederste trinn i samfunnshierarkiet, på nær sagt alle områder. Foreldrene klarer ikke å gi dem det de trenger, verken materielt eller emosjonelt. De unge lovbryterne er for det meste overlatt til seg selv, uten forventninger fra noen. Å si at de bør skylde på seg selv, bidrar til lite annet enn å tåkelegge og bortforklare en av hovedårsakene til hvorfor familier strever, nemlig tilgangen på økonomiske goder.
– Ikke skyld på en hel kultur for noen få personers ugjerninger
Det er ingen tvil om at de problemene ungdomskriminaliteten fører med seg er alvorlige, men det hjelper ikke ofrene, lovbryterne eller samfunnet å skylde på dem selv for hvordan de har det. Derfor savnes nyanseringer utover kulturaspektene. Dersom Rolness likevel har rett, hvordan vil han da forklare hvorfor flere tusen i den øvrige befolkningen fra Asia og Afrika er lovlydige?
De unge lovbryterne er for det meste overlatt til seg selv, uten forventninger fra noen
Uavhengig hvilke standpunkter man enn måtte ta, kommer vi ikke utenom at det trengs en helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming til et så viktig tema.
Som Tjomlid skriver; man kan ikke skylde på en hel kultur for noen få personers ugjerninger. Kan man virkelig være uenig i det?
Som storsamfunn har vi derfor ingen andre valg enn å jobbe systematisk og langsiktig med ungdomskriminaliteten. For uten stabile omsorgsrammer og trygge relasjoner kommer vi aldri i posisjon, ei heller overfor «verstingene», som Rolness velger å kalle dem.
Kilder:
- Risiko og livssammenheng for unge kriminelle (Oslo 2022)
- https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/a-forsta-statistikk-i-krisetider
- Daniel Kahneman, Tenke, fort og langsomt, kap 10 (Pax forlag, 2012)
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
