Denne kronikken ble første gang trykket i Klassekampens papirutgave 25. februar 2019. Den er også publisert på politiets nettsider.
Det pågår en viktig debatt om ungdom og kriminalitet. Den handler også om sosiale utfordringer, fattigdom, språk og integrering.
Det er store spørsmål. For politiet er det viktigere enn noen gang å hindre at barn faller utenfor, og havner i en kriminell løpebane. Kriminalitetsforebygging er vår hovedstrategi.
Vi må håndtere problemer før de vokser
Vi ser med bekymring på en del svært unge gutter som begår alvorlig kriminalitet. Noen er under oppfølging fra flere instanser, men for enkelte synes ikke tiltak verken å hjelpe eller avskrekke.
Det er politiets oppgave å håndtere deres lovbrudd. Vi bruker store ressurser på å rykke ut når de slåss, raner eller utøver vold. Vi pågriper, etterforsker og oppklarer alvorlige hendelser. Dette er viktig for å stanse voldsspiraler. Men den viktigste forebyggingen må skje lenge før en tenåring sitter bak i politibilen. Her har kommunen en nøkkelrolle.
De fleste unge er lovlydige. Noen færre havnet i politiets registre i fjor enn året før, men bak tallene ser vi en utvikling som må demmes opp for.
Egne ansatte melder om en krevende arbeidshverdag med mindre respekt for politiet, og stadige konflikter og hevnoppgjør i ungdomsmiljøer med lav terskel for voldsbruk.
Vi må håndtere problemer før de vokser. Dette er i det alt vesentlige ikke etablerte gjengmiljøer, men løse nettverk av barn og unge som begår kriminalitet. De er åpenbart i faresonen for rekruttering til, eller kan bli, mer organiserte grupperinger.
Derfor er det like viktig å stanse tilvekst av unge kriminelle, som å bekjempe etablerte miljøer. Begge deler er krevende, og utfordrer oss på kapasitet, men er svært høyt prioritert.
Vi skal ligge i forkant. Her kan vi lytte til svensk politi, som tar selvkritikk for at de og politikerne tidligere var for ensidig opptatt av den tyngste kriminaliteten, og ikke også av lokale utfordringer.
– Det som bruste i forstedene var ikke grov organisert kriminalitet, så det brydde vi oss ikke så mye om. Det der fikk noen andre håndtere. Senere vokste dette så sterkt. Vi så ikke hva som kom, før det var for sent, sa nylig Gunnar Appelgren i Stockholm-politiet til svensk tv.
Sveriges rikspolitisjef Anders Thorngren har understreket viktigheten av å stanse tilvekst av unge på vei inn i kriminalitet. Han er tydelig på at politiet skal håndtere de kriminelle, men at andre instanser har de viktigste verktøy for tidlig forebygging. Det har liten effekt bare å ta den ene kriminelle, hvis flere nye står klare til å overta.
Oslo er bedre stilt enn de fleste storbyer. Kriminalitetsnivået er relativt lavt, vi har høy velstand og gode velferdsordninger, et samfunn preget av tillit, og målinger viser at de aller fleste innbyggerne føler seg trygge.
Oslo politidistrikt har en pågående innsats mot gjenger og kriminelle nettverk. Vi har økt politibemanningen i Oslo sør og øst, og styrket den forebyggende innsatsen som skal skje i tettere samarbeid med andre etater og aktører. Regjeringen har gitt midler til dette arbeidet, som gir resultater. Mer kriminalitet avdekkes, og vi er mer til stede i lokalmiljøene.
Fremover må ulike etaters tiltak målrettes for best bruk av samfunnets verktøykasse. Vi ønsker også foreldre mer på banen. All forebygging starter i hjem og nærmiljø.
Oppmerksomheten rundt politireformen har handlet mye om lensmannskontorer, og lite om innhold. Selve gjennomføringen har vært krevende, men også gitt oss mulighet til å se på organisering og arbeidsprosesser med nye øyne. Jeg mener endringene er nødvendig for å håndtere fremtidens utfordringer i en mindre oversiktlig verden.
For Oslo politidistrikt har det vært særlig viktig å bygge en ny struktur for etterretning, med lokale etterretningsseksjoner.
Videre har etableringen av egne avdelinger for henholdsvis påtale og forebygging bidratt til å styrke arbeidet også innen disse områdene.
Vi kan i dag lettere samhandle og prioritere ressurser på tvers av enheter. Dette er viktige grep for å avdekke problemer og sette inn tiltak tidlig. Fremveksten av gjengen Young Bloods er en påminnelse om dette.
Debatten om kriminalitet i Oslo handler også om boligpolitikk, levekår, utdanning og arbeid. Utfordringene er komplekse og krever mer enn midlertidige politiprosjekter. I Oslo har vi gjennom årene opprettet flere prosjekter mot både ungdomskriminalitet og gjenger. Det er utført mye godt arbeid, men det blir for enkelt å si at gårsdagens løsninger utelukkende er riktig for dagens utfordringer. Samfunnet er i stadig endring.
Politiets pågående innsats mot gjenger gir resultater. Den vil fortsette for fullt – samtidig må vi hindre at flere velger et slikt liv.
Jeg er glad Oslo kommune og regjeringen ser at utfordringene er sammensatte og må løses i et bredt fellesskap.
