- Våpenhvile – eneste vei til fred - 29.12.2023
- Bevingede ord | Håkon Lutdal - 20.06.2021
- Ordspråkene – et rikt språklig tillegg | Håkon Lutdal - 23.05.2021
Det norske språk er tett sammenbundet med norsk kultur og danner grunnlaget for vår nasjonale identitet. Det skulle derfor være en selvfølge at det ble godt tatt vare på og pleiet etter alle kunstens regler. Og at alle deler holdes i hevd.
Drahjelp i norskopplæringen
Situasjonen er imidlertid at norskopplæringen i skolen er lemfeldig og utilstrekkelig, og at språket svekkes ved infiltrasjon særlig fra engelsk / amerikansk. Den altfor slappe norskopplæringen av mennesker som er nye i landet gjør også sitt til at det språklige nivået sliter. De faste, eller spesielle utrykkene utgjør en viktig bærebjelke i språket, og bidrar sterkt til dets mangfold og struktur.
Mange språkforskere roper et varsko, og hevder at store deler av dette språkområdet, på fagspråket kalt fraseologien, holder på å dø ut. Altså at mange uttrykk brukes så lite at de er i ferd med å forsvinne.
Få øynene opp for utrykkenes viktighet og for gleden av å kunne beherske dem!
I løpet av de siste år har undertegnede gjort sitt ved å samle alt av faste uttrykk i boka Med ordet i sin makt, der formålet er uttrykt slik: «Målet er at boka skal bidra til å skape økt oppmerksomhet og interesse for dette språkområdet, og til å gi leseren et større ordforråd og en bedre språkfølelse».
Gleden ved å bruke uttrykkene
Hensikten med det jeg skriver her, er noenlunde den samme, å slå et slag for de faste uttrykkene i språket, ved å berøre deler av språkområdet med noen eksempler. Flest mulig må få øynene opp for utrykkenes viktighet og for gleden av å kunne beherske dem, skriftlig som muntlig.
Det det er snakk om er alt fra ordspråk, («man skal ikke skue hunden på hårene»), og lengre uttrykk, («drikke noen under bordet»), til de kortere og ofte mer dagligdagse, («være på trappene»), ned til de helt korte («gå bort»).
I sum, alt av uttrykk, enkeltord og vendinger som brukes billedlig eller i overført betydning.
Idiomatiske uttrykk (faste ordforbindelser)
Det som er spesielt med idiomatiske uttrykk er at de er temmelig faste i sin ytre form, men at vi ikke nødvendigvis forstår uttrykket ved å se på de enkelte ordene, («kjøpe katta i sekken», «strø salt i såret» og «fly i flint»). For ikke å snakke om de mere obskure som «kaste noen blår i øynene». Dette gjør at uttrykkene ikke uten videre kan forstås av barn og dem som er nye med norsk, men må læres.
Veldig ofte er de idiomatiske uttrykkene formulert som sammenligninger, («sove som en stein», og «ha det som plommen i egget»).
Metaforer
Metafor er et uttrykk som brukes mye i dagligtalen. Her er det snakk om ord som overføres fra sin normale, bokstavelige bruk til en annen, en billedlig bruk. Man sier altså en ting og mener noe annet. Et vanlig eksempel er «speil» i stedet for «vannflate»
Språket er fullt av metaforer, og man må av og til holde tunga rett i munnen (konsentrere seg) når man skal bruke dem. Det heter for eksempel «tråkke i salaten», men «trampe i klaveret. Selv om betydningen er mye av det samme. De betyr begge at man utsetter seg for noe dumt; gjør situasjonen pinlig for seg selv ved å gjøre noe upassende. (Merk alle ordene man sparer!)
En metafor kalles ofte en forkortet sammenligning, «skogens konge», «fjellets fot» og «gå på trynet».
Typisk for metaforene er at de også rommer enkeltord, som «gås»; «nåløye» og «papirtiger». For ikke å snakke om alle skjellsordene!
Ordspråk
Ordspråkene må nevnes. Dette er korte, velformulerte, hele setninger som på en konkret måte uttrykker livsvisdom, sannheter og erfaringer av forskjellig slag. («Man skal ikke skue hunden på hårene», og «den skal tidlig krøkes som god krok skal bli»).
Viktig – fordi vi bruker bilder når vi snakker
Stående uttrykk og faste formuleringer er en viktig del av språkets struktur. Dette også fordi vårt alminnelige begrepssystem, som vi tenker og handler etter, er grunnleggende billedlig.
Når språklige bilder brukes i så stor grad, er det fordi de ofte gir et mer tydelig og uttrykksfullt uttrykk for hva man mener enn lange forklaringer. «Hun er en uslepen diamant» er en elegant og tydelig måte å gi uttrykk for potensiale og utviklingsmuligheter på, (på et bestemt område). Bruk av bilder gir en forklaring ekstra liv og presisjon.
Kunnskap om uttrykk gjør det lettere å være i Norge
Noe av hensikten med å skrive dette innlegget, i denne avisen, er å rekke ut en hånd til de mange fremmedspråklige som ønsker å lære seg norsk best mulig. Jeg tør gjøre det i vissheten om at min bok på 625 sider er lagt ut gratis på nettet, fritt tilgjengelig for alle. Den er dessuten nylig etablert som app hos Apple under navnet «Ord og uttrykk». Som tilleggsfunksjon kommer det der opp et utrykk på skjermen hver dag. Det uttrykket blir stående der til man klikker frem betydningen.
Det er hevet over enhver tvil at den enkelte innvandrers trivsel og fungeringsevne er avhengig av å kunne språket best mulig. Erfaringen tilsier at de fleste synes det er morsomt å bevege seg i jungelen av norske utrykk, og å finne ut hva de egentlig betyr. Selvtilliten synes å vokse etter hvert som utrykkene glir inn. Det at man finner igjen tilsvarende uttrykk på kryss av landegrenser setter litt ekstra spiss på det hele.
Språk og kultur er ett. Et kjent sitat lyder: «å lære en kulturs idiomer og andre faste uttrykk er å dyppe seg selv ned i den kulturen». Dypp i vei!
Språklig forvirring
Mennesker som flytter til Norge blir gjerne forvirret. De skal lære seg norsk, og blir møtt med begrep som bokmål, nynorsk og riksmål! Bokmål og nynorsk kalles sidestilt, og språkets makthåndhevere turer frem uten å tenke på at 90 % av befolkningen ikke ønsker nynorsk overhodet. (På høyskoler og universiteter er det bare 2-3 prosent som ønsker nynorsk).
Selv Språkrådet lever i den villfarelse at offentlig ansatte skal kunne begge språkformene. En illusjon. Også offentlig ansatte har mer enn nok med å beherske én målform tilfredsstillende.
Mållovens krav om tospråklighet er ikke bare til irritasjon for storparten av det norske folk, men i stor grad et uoverstigelig hinder for mange innvandrere som søker å komme inn i det offentlige arbeidsliv.
Dessverre forekommer en skikkelig satsing på norskopplæringen bare i politiske festtaler. Ikke noe parti har det i realiteten på programmet. For ikke å snakke om den nødvendige opprydding og ajourføring av språkpolitikken, i harmoni med dagens Norge.
Selvsagt skulle Norge bare hatt ett offisielt skriftspråk. Og dermed blitt et bedre land å leve i for alle.
Nok med ett språk når man er ny
Så kjære deg som er ny i landet, lær én norskform grundig, og ikke bry deg om resten
Som du vet, de faste uttrykkene er noe av det aller vanskeligste å få tak på. Betydningen for å kunne snakke språket flytende er imidlertid så stor at en litt ekstra innsats vil lønne seg. Og de språklige misforståelsene vil synke. Begynn med å «lagre» noen uttrykk du synes er gode og nyttige, og ta til deg flere etter hvert.
Når du har riktig formulering av et nytt uttrykk inne, og en klar formening om hva det betyr eller innebærer, er det trygt plassert i ditt vokabular.
Ta nye uttrykk og bilder inn i språket ditt – stille og rolig. På en naturlig og ikke overdreven måte. Du vil garantert få mye glede og moro ut av dette.
Lykke til.
