Foto: nursingtimes
Denne teksten ble første gang publisert i Sykepleien 27.08.2018.
«Hvis du ikke vil gi oss høyere lønn så får du daue sjøl», skrev en sykepleier i et innlegg i en norsk dagsavis. Det er en ny måte å kommunisere på og som ville vært uhørt for noen tiår tilbake i tid. Nå skal man ikke uten videre ønske seg tilbake til fortiden. Alt var ikke bedre da. For det er ingen tvil om at norske sykepleiere er spesialister innenfor sitt fagområde, og i så måte representerer kompetent arbeidskraft. Det fikk jeg merke vinteren 2018 da jeg ble innlagt for sepsis. Jeg fikk god behandling på sykehuset, men etter fem dager dro jeg hjem. Da var jeg så skitten og skjeggete at jeg måtte ta meg et skikkelig bad. Norske sykepleiere liker å snakke om hvor viktig god hygiene er, men de vil ikke vaske pasienten selv. Det er det opp til helsefagarbeideren å gjøre. Samtidig stenger norske sykepleiere ute filippinske sykepleiere som vil jobbe her, de blir frokostverter på hoteller og hushjelper.
Vil jobbe som leger
Unge norske sykepleiere vil helst drive med tekniske operasjoner som, for eksempel, å legge inn Veneflon for intravenøs behandling eller skrive legejournaler. Få søker seg til sykehjemmene der behovet er størst. Dagens sykehusjournaler er derfor stappfulle av notater fra sykepleiere. Det føres ett notat per pasient per vakt. Det vil si tre notater i døgnet. Dette skrev også sykehuslege Torkel Steen om i et innlegg i Aftenposteninnlegg i vinter:– I tillegg skrives «samhandlingsnotater», «pleieplaner», «vurdering av fallrisiko» og utallige andre typer notater med byråkratiske undertoner og som er av høyst varierende relevans. Vaner rundt avføring noteres. Det noteres om livssyn, seksuell legning og funksjon, påkledningsevne, hygiene og så videre, fortsatte Steen.
I Norge møter fattige filippinske sykepleiere, nær sagt, uoverstigelige hindre
– At journalen fylles med «spam» som gjør det krevende å finne relevant informasjon, er alvorlig i seg selv. Men poenget jeg vil fram til er at alle noteringene opptar sykepleiernes tid. Et effektivt strakstiltak mot sykepleiermangelen er å befri sykepleierne fra alle notatene. Det er gjennomførbart umiddelbart, det vil avhjelpe sykepleiermangelen og gi store besparelser, avslutter Steen i sinn innlegg.
Opptatt av status
Sykepleiermangelen er altså en sosial konstruksjon. Med andre ord defineres sykepleiermangelen ut ifra de interesseorganisasjoner som tallfester den. Sykepleiermangelen er først og fremst ett uttrykk for ønsket om å sikre yrket status og hindre at fagforeningsmedlemmer utsettes for lønnspress. Norsk Sykepleierforbund har da også vært en høringsinstans hva gjelder statens krav til utenlandske sykepleiere som vil arbeide i Norge. Et nåløye som – av økonomiske årsaker – er umulig å komme igjennom for de mange filippinske sykepleiere som ønsker å jobbe i Norge. Dette har avdelingsdirektør Anne Farseth i Helsedirektoratet bekreftet.– Når det gjelder tilleggskravene gjelder disse kun for søkere med utdanning fra land utenfor EU-/EØS-land. Norsk Sykepleierforbund var en del av høringsinstansene som ga et høringssvar. Forslaget om ny ordning ble vedtatt og kravene ble stilt i ny forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell iverksatt med virkning fra 1. januar 2017, sier Farseth.
Hindrer hjelp utenfra
Til tross for fire års akademisk utdannelse og praksis som sykepleiere, ender altså filippinske sykepleiere i stedet opp som hushjelper og hjelpepleiere i Norden. Forsker og doktorgradsstipendiat Päivi Vartiainen har nettopp forsket på rekrutteringen av filippinske sykepleiere. Vartiainen arbeider på the School of Education of the University of Tampere. Vartiainens forskning er en del av professor Pirkko Pitkänens prosjekt om filippinske sykepleiere og integrering i det finske arbeidslivet. Det er om lag 250 000 arbeidsledige filippinske sykepleiere på Filippinene, ifølge deres studier.
I Norge møter fattige filippinske sykepleiere, nær sagt, uoverstigelige hindre. Lønna for en filippinsk sykepleier ligger på 10 000 pesos i måneden, cirka 2000 norske kroner. Men tilleggskravene for filippinske sykepleiere tar ikke hensyn til dette. Og dette er bestemt av, blant annet, Norsk Sykepleierforbund:
• Språkkrav: Skriftlig test kroner 2390,-. Muntlig test kroner 1030,-.
• Kurs i nasjonale fag: Kroner 13 100,-.
• Kurs i legemiddelhåndtering: Cirka kroner 1100,-.
• Fagprøve for sykepleiere: Cirka kroner 9000,-. (Prisene kan endre seg, eksakte tall fremkommer på kursleverandørenes nettsider).
Slappe argumenter
Forslaget om ny ordning ble altså utredet og vedtatt samtidig som Norsk Sykepleierforbund gikk ut i mediene og varslet om den katastrofale mangelen på kvalifiserte sykepleiere. Et av argumentene Norsk Sykepleierforbund har brukt for å hindre påfyll fra utenlandske sykepleiere, er at det er uetisk å tømme Filippinene for kvalifiserte sykepleiere. Men slik ser ikke filippinske myndigheter på saken.
– Vi har over 60 000 nyutdannede sykepleiere hvert år, og tallet på søkere har ikke gått ned. Så vi regner med å ha nok sykepleiere selv om mange velger å reise ut av landet, sier statssekretær Romeo Lagman i det filippinske Arbeidsdepartementet til det filippinske nettstedet Manila Bulletin.
Norsk Sykepleierforbund har sørget for å gjøre det vanskelig for filippinske sykepleiere. Sykepleiere som flytter utenlands omtales på Filippinene som «the heroes of the Philippines» fordi de bidrar til vekst og velferd på Filippinene der svært mange lever i fattigdom. En høy fertilitetsrate og et overskudd på sykepleiere gjør at mange søker seg en fremtid i utlandet. I 2017 advarte fagforeningsledere om at en million universitetsutdannete ville være uten arbeid på Filippinene. Likevel har Norge og Norsk Sykepleierforbund altså sørget for å gjøre det uhyre vanskelig for filippinske sykepleiere å jobbe i Norge. Så når Norge – og NSF – bruker argumenter som at det er uetisk å «braindraine» Filippinene, er det stort sett et vikarierende argument for å få satt en stopper for konkurransen utenifra.
