- Fritt-Ords manglende helhetsforståelse - 10.10.2024
- 1500 forfattere samler seg mot bokforbud - 01.08.2024
- Har en løgn ulik valør avhengig av hvem som uttaler den? - 02.05.2024
Den 15. desember kan Nettavisen, via en tittel man straks får fornemmelsen av å ha lest før, avsløre at en stor norsk moske har skjult økonomi og at fenomenet utgjør en sikkerhetsrisiko: «Stor norsk moské med skjult økonomi: – En sikkerhetsrisiko»
Men dette er ikke en gammel sak som er dukket opp som resultat av en feil i Nettavisens publiseringssystem. Det er en fersk sak, i hvert fall i den forstand at journalistene bak innslaget nylig har hamret den inn på sine tastaturer.
En holdning som trengte en sak
Visa det synges på i Nettavisen-saken er dog gammel og ikke særlig god. Vi kjenner for lengst både dramaturgien og de som står på scenen. Det er den slemme moskeen som har mottatt statsstøtte – denne gangen 20 millioner – og journalistene bruker tendensiøst nok ordet «skattepenger» om pengene moskeen ufortjent skal ha grafset til seg: «Men skattepengene er på ingen måte den eneste inntekten de har».
Og så er det eiendommene moskeen har over det ganske land – 13 stykker av dem. Og det er forbindelser til Saudi-Arabia og/eller Iran. Og det er Mette-Marit, terrorister, Jonas Gahr Støre, tvilsomme imamer og fanden og hans oldemor som i ulike ærender har besøkt moskeen opp gjennom tiden.
Men landets fortvilte skattebetalere som leser saken kan bare ta det helt med ro. For Nettavisen rykker ut. Prompte! Med hardtslående gravejournalistikk har de nå konfrontert Rabita-moskeen med spørsmålene andre ikke tør å stille: «Hvor har det blitt av pengene moskeen fikk i gaver?» «Hvilke oppføringer er å finne i skatteetatens valutaregister?» Og hva har de å si til at den terrorsiktede Zaniar Matapour var på besøk i moskeen samme dag som skytingen ved London pub i Oslo?
Og ja, det er kriterier for å få statsstøtte og ja, pengegaver skal gjøres rede for, og ja, man skal ikke beskytte terrorister.
Men problemet her er bare at dette er en ikke-sak. En bagatell. Det er i hvert fall ikke en nyhet, ei heller noe som trenger avsløring via et omfattende gravearbeid. Nei, Nettavisen kunne med fordel brukt sårt tiltrengte ressurser på en bedre måte her.
For Rabita svarer meget godt på anklagene i et innlegg i Utrop: Grov feilfremstilling i Nettavisen om RabitaGrov feilfremstilling i Nettavisen om Rabita
Vi vet hvor journalisten vil
Ikke minst med tanke på akkurat hvem Nettavisen har satt på saken. For med den høyeste respekt for at en del av journalisters samfunnsoppdrag går ut på å belyse forhold som forsøkes holdt skjult for omverdenen, er det jo vanskelig å unngå å legge merke til at minst én av de tre journalistene bak saken er uttalt kritiker av stort sett alt muslimer foretar seg i offentligheten.
Via en lang rekke artikler i Nettavisen skjønner vi liksom hvor Inga Holst vil. Det er saken om moskeene som nå har et økende antall representanter på Stortinget, om kverulerende antirasister som gjør at ikke vanlige mennesker lenger kan nyte Gaugins malerier, om Sumaya Jirde Alis farlige identitetspolitikk, om Marian Hussein som nekter å svare på Holsts «tøffe» spørsmål om hvorfor Hussein går med hijab på Stortinget, og selvfølgelig saken med refrenget om de begredelige tilstandene på Holmlia.
Og med Holsts allerede etablerte ståsted hva muslimer angår, om enn godt pakket inn i akademisk visvas, faller liksom bunnen ut av saken. Det blir litt som å engasjere SIAN til å forfatte en rapport om alle fordelene ved et mangfoldig samfunn. Vi vet hva resultatet blir.
Det blir litt som å engasjere SIAN til å forfatte en rapport om alle fordelene ved et mangfoldig samfunn. Vi vet hva resultatet blir.
Ny næring til fordommer, splittelse og ekskludering
Og nei, det er ikke snakk om å sette munnkurv på «de som tør å ta tyren ved hornene», «kalle en spade for en spade», «tør å ta de vanskelige samtalene» eller et hvilket som helst annet metafor kritikerne av muslimers gjøren og laden bruker for å rettferdiggjøre sin heksejakt på muslimer. For det ér viktig å kunne ha debatt om ideologi.
Dette illustrerer Mohsan Raja godt i et velformulert Utrop-innlegg fra september 2023 der han stiller spørsmålstegn ved hvordan ledere ved Rabita-moskeen har kritisert Islam Nets ideologi, all den tid de selv har gitt mikrofonen til bønneledere med en frynsete ideologisk fortid. Denne diskusjonen skal vi holde varm. Den er god og konstruktiv.
Men Nettavisen-journalister som for lengst har besluttet seg for at de er skeptiske til det meste muslimer foretar seg trenger ikke kverne videre på dette via kjedsommelige repetisjoner av sagaene om moskeene som stjeler skattepengene som skulle gått til snille, hvite besteforeldre på landets sykehjem.
Det som derimot er en viktig sak, om ikke en nyhet, er at journalister, ofte via denne slags ikke-saker, gir ny næring til fordommer, splittelse og ekskludering. Slik helles bensin på et bål som har til hensikt å mystifisere og mistenkeliggjøre en sårbar minoritet ytterligere. Dét er ikke god inkludering, og det gjør bestemt ikke livet på Holmlia bedre – for noen. Dér har vi et tema for en sak jeg mer enn gjerne vil lese om i Nettavisen!
