Foto: Privat
- Det Mosaiske Trossamfund har et troverdighetsproblem - 05.03.2024
- Sanksjoner mot Israel - 14.02.2024
- Skru av Melodi Grand Prix - 18.05.2019
En gang sto «Eurovision Song Contest», bedre kjent som Melodi Grand Prix, for musikk og moro. I år har det blitt annerledes. Veldig annerledes. Israel er vertskap for konkurransen som finner sted i Tel Aviv mens Palestinere verden over markerer at det er hele 71 år siden «Al Nakba» – katastrofen – som fordrev 750 000 palestinere fra hjemmene sine og førte til opprettelsen av staten Israel.
Eurovision Song Contest er verdens største musikkshow og har rundt 200 millioner TV-seere. Noen vil si at man ikke skal blande musikk og politikk. Hvor mange er like klar over at Israel kyniskt utnytter Eurovision til å hvitvaske okkupasjonen og krigsforbrytelser mot palestinerne? Israels slagord Eurovision 2019 er «Dare to dream» – «Våg å drømme». Denne drømmen gjelder ikke for palestinerne.
Byen der finalen finner sted er bygget over en utslettet palestinsk landsby. I dag utgjør Palestina-flyktningene og deres etterkommere over fem millioner mennesker. Felles for de aller fleste er at de ønsker fred og å vende tilbake til hjemmene sine. «The Great Return March» – et demonstrasjonstog langs seperasjonslinjen mellom Israel og Gaza – startet 30. mars i fjor.
Protestmarsjene handler om palestinernes rett til frihet og et hjem å vende tilbake til. Siden den gang har nesten 300 palestinere blitt drept og over 30 000 er såret av israelske snikskyttere – menn, kvinner barn.
Protestene er et initiativ fra palestinerne for å få verdens oppmerksomhet. Blokaden av Gaza har vart i 12 år, og FN beskriver forholdene i Gaza nå som «ulevelig». Solberg-regjeringen må må legge press på Israel for å oppheve blokaden av Gaza, og kreve at flyktningenes rett til retur respekteres. Norge må stille Israel til ansvar for brudd på Folkeretten og menneskerettighetene.
Palestinerne trenger vår støtte. Verden må få vite hva som skjer under Israels okkupasjon. I byene på Vestbredden blir de fratatt hjemmene sine og jorda si. Den høye apartheidmuren som Israel har bygd, skiller bøndene fra jorda de dyrker. De får stadig mindre land å bygge, bo og dyrke på fordi de israelske bosettingene blir flere og flere, større og større og koloniserer stadig mer palestinsk land. Palestinske barn og ungdommer blir tatt fra hjemmene sine midt på natten og satt i militære fengsel.
Mange ønsker at slike kulturarrangementer skal være samlende og upolitiske, men i år er ikke dette mulig. Israel utnytter arrangementet skamløst i sin propaganda. Det skal vise Israels «vakre ansikt», og ta oppmerksomheten bort fra forbrytelsene mot palestinerne. Palestinerne har lansert et globalt opprop og oppfordrer til boikott som har fått støtte fra artister verden over, inkludert her hjemme i Norge. Det minste vi kan gjøre er å skru av Melodi Grand Prix og stille oss solidariske med palestinske kunstnere og kulturarbeidere som har oppfordret til boikott og svart skjerm. Som Mikael Wiehe sa nå nylig – Jeg syntes ikke vi skulle spille tennis med Chile i 1975, og jeg synes ikke vi skal synge sanger med Israel i 2019.
