- Statsminister Jonas Gahr Støre, våkne opp! - 16.01.2024
- Fargerik begonia | Edita Ticevic - 19.02.2023
- Din egen vei er den riktige vei | Edita Ticevic - 14.11.2021
Det er snø og kaldt ute. Her sitter jeg, i min koselige og varme leilighet på Haugerud. Med en kopp kamillete på bordet, duftende lys og roser i en vakker rød vase. Jeg har pakket meg godt inn i en rød ullteppe. Mens jeg skriver denne teksten, hører jeg “Halleluja-sangen” til Kurt Nielsen på P4.
Så vakker og fredelig sang tenkte jeg, som handlet om Gud, takknemlighet og kjærlighet. Passet fint til den kalde og mørke tiden som hadde omgitt oss, men ikke minst på grunn av all elendighet som foregikk i Gaza. Så tenker jeg: Så utrolig heldig er jeg som har dette privilegiet.
Jeg burde gråte gledestårer, hoppe av glede, skrike høyt: Ja! Jeg lever! Jeg er et fritt menneske.
Men, siden 7. oktober har jeg begynt å føle en smerte som stikker dypt ned i sjelen og den blir verre for hver dag som går. Elendigheten som skjer i Palestina har skapt en mørk skygge over de fleste i Norge. Palestina ble okkupert i flere hundre år. Israels okkupasjon av Palestina har foregått siden de satte sin fot på den palestinske jord.
Statsminister Støre, hør! Barn i Gaza dør.
Dine ord er for svake og feige, Støre. Nå må du vise Norges befolkning at du er den statsministeren du er satt til å være. Du må handle, og det raskt før det er for seint. Palestina blør, sivile dør, krigsforbryterne fra Israel går fritt. Er du våken Støre? Vi andre følger med, hvor er du?
Statsminister Jonas Gahr Støre, våkne opp! Vi har ikke tid å miste, flere barn til å begrave i en kiste. Det er nå vi trenger deg som sterk, bestemt og modig leder. La Gaza leve, la barna drømme.
Anerkjenn Palestina som egen stat. Fri Palestina, Støre!
Mens vi gjør, Palestina blør
Mens vi ..
På morgenen våkner vi trygt
I vårt kjære hjem
Ved frokostbordet sitter vi
Tenker vi på Palestina?
Tenker vi på dem?
Mens,
vi er på vei til jobb
klager på snø og kulde
har på julemusikk i øra
I Gaza ligger det døde barn på båra.
Mens,
vi sitter på jobb
klager om alt og intet
tusenvis av mødre i Palestina
gråter over sine barn som de har mistet.
Mens,
vi er på vei hjem
klager over trafikkø og bekymrer oss over
om vi rekker å trene.
tusenvis av palestinerne
holder en spade for å begrave sine kjære.
Mens
vi sitter i stua og koser oss
med varm kakao
og skal velge oss en Netflix-film
i Palestina foregår det
verdens største krim.
Palestinerne dør
tenker vi på dem som blør?
Mens
vi tar kvelden
og kryper i vår varme seng
I Palestina jobbes det hard for å ødelegge sykehus i spreng.
Mens
vi drømmer
om en fredelig verden og bedre dag.
et barn står i ruiner med et håp om
at verden snart skal befri Palestina
så han kan stolt vifte
med palestinsk flagg.
FRI PALESTINA.